Færøyingenes saga: Sigmundur, Tróndur og flukten svømmende mellom øyene
*Færeyinga saga* er den viktigste middelalderfortellingen om Færøyene. Den forteller om rivaliseringen mellom Sigmundur og Tróndur, kristendommens komme og en flukt svømmende.
Færeyinga saga, «færøyingenes saga», er den viktigste middelaldertekst om Færøyenes historie. Den ble skrevet på Island, trolig på 1200-tallet, og forteller om hendelser som skal ha funnet sted omkring år 1000. Kilden er verdifull fordi Færøyene har få tidlige dokumenter, men teksten er en saga og ikke en krønike, så historikerne bruker den med forsiktighet.
De to slektene
Handlingen dreier seg om to slekter på øygruppa. På den ene siden står slekta fra Skúvoy, som Sigmundur Brestisson kommer fra. På den andre står Tróndur í Götu, en mektig og slu høvding som bor på øya Eysturoy. Sagaen viser hvordan striden mellom dem flytter seg fra land og eiendom til ære, og hvordan de to sidene utveksler fornærmelser og drap.
Sigmundur drar som ung til Norge og vokser opp ved hoffet til jarl Håkon. Senere sender kong Olav Tryggvason ham tilbake til Færøyene, med oppdraget å omvende innbyggerne til kristendommen. Sagaen sier at han tvang fram endringen, delvis med trusler, og at Tróndur satte seg imot til han ga etter offentlig. Det er viktig å huske at beretningen er skrevet av kristne, og derfor opphøyer omvendelsen.
Flukten svømmende
Den mest kjente episoden kommer senere. På øya Skúvoy blir Sigmundur og følget hans angrepet av Tróndurs menn. Sagaen forteller at han slapp unna ved å kaste seg i havet og svømme over et sund til nabøya Sandoy. Overfarten beskrives som en kraftprøve, og lesere husker den som heltens høydepunkt.
Slutten er trist. Sigmundur kommer til stranda, utmattet, og blir drept av en mann på øya som begjærte gullringen hans, en gave fra jarl Håkon, ifølge fortellingen. Sagaen viser med dette at en manns styrke ikke er nok til å unnslippe svik.
Hva arkeologien tilfører
Arkeologien viser at Færøyene var bosatt før tiden for beretningen, og forskerne diskuterer om det skjedde omkring 800-tallet eller tidligere, og om irer eller skandinaver kom først. Utgravinger av langhus, som det i Kvívík, viser en livsform som gjetere og fiskere, med sauehold og bruk av torv.
Tråden i teksten, med tvister mellom slekter, minner om islendingesagaene, og mange forskere mener at forfatteren bygde på fortellinger som var overlevert gjennom generasjoner. Detaljene, som overfarten svømmende, kan være utvidet av tradisjonen. Men det sagaen viser godt, er livet på en liten øygruppe, der alle kjenner hverandre, og der en fiendskap kan vare et helt liv.
For å krysse, svømmende, sundet mellom øyene, ved å veksle på tak uten å tømme pusten, spill Svømming mellom øyene.
Kilder.
- *Færeyinga saga*, utg. Ólafur Halldórsson (Stofnun Árna Magnússonar, 1987)
- George Johnston (overs.), *The Faroe Islanders' Saga* (Oberon Press, 1975)
- Símun V. Arge, «The Landnám in the Faroes», *Arctic Anthropology* 28:2 (1991)