2026  ·  MMXXVI Skandinaviske historier og eventyr NorskPortuguêsEnglish Abonner

Boreal Saga Play

by The Boreal Times · Duna Press-utgaver
Eventyr og folketro · Myte eller legende

Kong Lindorm: det danske eventyret om slangeprinsen og bruden med skjortene

I det danske eventyret om kong Lindorm blir en prins født som en orm og blir først menneske når bruden tar av seg en skjorte for hvert skinn han kaster. Se kildene og versjonene.

2 min lesing
Illustrasjon av et slottskammer i levende lys, der en ung kvinne i enkel kjole som sitter ved en seng, med en knippe kjepper, et kar med melk og et med lut ved føttene, ser på en stor grønnskjellet orm som kaster skinnet, og under skinnet tegner omrisset av en ung mann seg
Illustrasjon generert av kunstig intelligens

Blant Danmarks folkeeventyr finnes det ett som blander frykt og ømhet: det om Kong Lindorm, «ormekongen». Det handler om en prins som blir født i form av en slange og bare blir befridd ved motet til en fattig ung kvinne. Eventyret ble samlet inn av danske folkeminnesamlere på 1800-tallet, og det finnes versjoner også i Sverige og andre områder.

Historien

En konge og en dronning har ikke barn. En gammel kone råder dronningen til å følge et ritual med to blomster. Dronningen, utålmodig, spiser begge og føder først en lindorm, en stor orm, og deretter en frisk gutt. Ormen kryper inn i skogen og forsvinner. Broren vokser opp, og tiden kommer for at han skal gifte seg.

Da vender lindormen tilbake og krever en brud før broren. Hvis han ikke får en, sier han, skal ingen gifte seg i riket. Den første unge kvinnen, valgt av kongen, dør i løpet av natten. Den andre får samme ende. Ingen andre vil ta sjansen, helt til en gjetarjente sier ja.

Den forberedte bruden

Gjetarjenta får et råd av en gammel kone: å ta med seg mange skjorter, et kar med lut, et annet med melk og et knippe kjepper. Den første natten sier ormen at hun skal ta av en skjorte, og hun svarer at hun gjør det når han kaster et skinn. Han kaster det første, og hun tar av sin. Så pisker hun ham med kjeppene, bader ham i lut og til slutt i melk.

Prosessen gjentas, skjorte for skjorte, skinn for skinn. Når det siste laget faller, blir lindormen til en pen ung mann, kongens sønn. Bryllupet holdes, og broren kan også gifte seg. Bruden, som virket som den minst viktige, er den som gjenoppretter rikets orden.

Hvordan forskerne leser eventyret

Eventyret hører til en internasjonalt kjent type, som folkloristenes kataloger kaller ATU 433B, og som har varianter i andre land. Forskerne bemerker at det kombinerer vanlige temaer, som forvandlingen av et monster til en mann gjennom trofasthet, og ulydigheten som forårsaker det første problemet.

Noen lesninger ser i historien et bilde av ekteskapets prøvelser, der bruden må akseptere det som er fremmed hos den andre. Andre merker seg at teksten er hard mot de to første unge kvinnene, og at versjonene varierer i hvordan de behandler dem. Som i mange eventyr sies ikke moralen, og hver tid tolker den på sin måte. Eventyrets rytme, med ormens krav og brudens svar gjentatt ved hver skjorte, er typisk for muntlig fortelling, og hjalp den som fortalte, å holde lytternes oppmerksomhet.

For å ta av, ett etter ett, de ti skinnene til ormen ved å treffe pisken i akkurat riktig øyeblikk, spill Brudens pisk.


Kilder.

  • Svend Grundtvig, *Gamle danske Minder i Folkemunde* (København, 1854–1861)
  • Andrew Lang (red.), *The Pink Fairy Book* (Longmans, 1897), eventyret «King Lindorm»
  • Hans-Jörg Uther, *The Types of International Folktales* (FF Communications, 2004), type ATU 433B