Ask og Embla: det første mennesket i de norrøne kildene
To trestammer funnet på stranda blir det første menneskeparet. Se hva *Vølvens spådom* og Snorre sier om Ask og Embla, og hva som fortsatt er uklart.
Mange kulturer forteller hvordan de første menneskene ble til. I de norrøne kildene er svaret kort og lar mye stå åpent: to trestammer, funnet ved havet, får liv ved gudenes hjelp. Paret heter Askr og Embla, og de to kildene som beskriver dem, Vǫluspá og Snorres Edda, forteller ikke det samme.
Hva Vǫluspá sier
Diktet, i Codex Regius, skildrer øyeblikket da tre guder går en tur og finner på land to skikkelser «uten kraft», kalt Askr og Embla. De hadde ennå ikke «ånde», ikke «sanser» og ikke «varme» og «god farge», etter den vanlige oversettelsen av de gamle ordene. Gudene gir dem disse gavene, én etter én. Odin gir ånde, en gud som heter Hœnir gir sanser, og en tredje, Lóðurr, gir blod og god farge.
Diktet sier ikke hva Askr og Embla var laget av før. Det forklarer heller ikke hvor de tre gudene som gir dem liv, kom fra, og sier ikke klart hva hver gave betyr. Forskerne diskuterer ordene i originalen, og oversettelsene varierer.
Hva Snorre sier
I Snorres Edda, skrevet på 1200-tallet, forteller Snorre en mer detaljert versjon. Borrs sønner, Odin, Vili og Vé, gikk langs havet og fant to trær. Av dem lagde de en mann og en kvinne. Den første ga ånd og liv, den andre forstand og bevegelse, og den tredje ansikt, tale, hørsel og syn. Fra mannen, kalt Askr, og kvinnen, Embla, stammer menneskene, og dem ble Midgard gitt til bosted.
Snorres versjon har andre navn og en annen fordeling av oppgavene. Det er mulig at han omarbeidet stoffet slik at det ga mening for en kristen leser, eller at han brukte en annen tradisjon enn den som står i Vǫluspá. Det er ikke mulig å vite sikkert.
Trær, ask og alm
Askr betyr «ask», et vanlig tre i Skandinavia. Betydningen av Embla er mindre klar. Noen har foreslått at det kommer av et ord for «alm», men sammenhengen er usikker, og andre forklaringer er lagt fram. Uansett finnes ideen om at menneskene ble født av trær også i andre indoeuropeiske kulturer, og noen forskere ser i den en svært gammel arv. Andre minner om at likheten kan være tilfeldig.
Asken har også en framtredende plass i norrøn mytologi av en annen grunn: Yggdrasil, det store verdenstreet, beskrives som en ask. Men kildene knytter ikke det ene direkte til det andre, og å koble dem er en moderne tolkning.
Hva som kan sies
Med kildene vi har, er bare to ting sikre. For det første at Vǫluspá og Snorre snakker om et par som heter Askr og Embla, laget av tre og gitt liv av guder. For det andre at detaljene varierer fra kilde til kilde. Alt annet, også den nøyaktige betydningen av gavene, er debatt mellom spesialister. Denne mangelen er ikke en feil ved myten, men et trekk ved tekster skrevet århundrer etter at fortellingene gikk fra munn til munn.
For å slå sammen like blokker, to og to, til det bare er én igjen, som om stammene vokste i verdi for hver gave de fikk, spill Gudenes gaver.
Kilder.
- *Eldre Edda*, *Vǫluspá*, strofe 17 og 18 (Codex Regius, ca. 1270)
- Snorre Sturlason, *Gylfaginning*, kap. 9 (*Snorres Edda*, ca. 1220)
- Rudolf Simek, *Dictionary of Northern Mythology* (D. S. Brewer, 1993), oppslagene «Askr og Embla» og «Hœnir»