2026  ·  MMXXVI Skandinaviske historier og eventyr NorskPortuguêsEnglish Abonner

Boreal Saga Play

by The Boreal Times · Duna Press-utgaver
Sagaer og konger · Saga eller middelalderkilde

Þormóðr, dikteren som fulgte kong Olav til Stiklestad

*Fostbrødrenes saga* forteller om to islandske venner, en av dem skald. Se hva sagaen og Snorre sier om Þormóðr og hans død i en slagmark.

2 min lesing
Illustrasjon av en slagmark i skumringen, med en såret mann i mørk kappe som sitter ved en tømret låve, med en pil stikkende ved siden av brystet, mens han resiterer vers, mens soldater går forbi i bakgrunnen under en sol som mørkner
Illustrasjon generert av kunstig intelligens

Fóstbrœðra saga, «sagaen om fosterbrødrene», er en av de merkeligste islandske sagaene. Den forteller livet til to venner som sverget å være som brødre, Þorgeirr og Þormóðr, og blander vold, svart humor og poesi. Den andre er skald, det vil si hoffdikter, og historien hans er en god anledning til å forstå hvordan islendingene tenkte om dette yrket.

To venner, to temperamenter

Sagaen ble skrevet på 1200-tallet, sannsynligvis omkring 1200 til 1250, og er bevart i flere håndskrifter, fra ulike tider og med ulik lengde. Spesialistene diskuterer hvilken versjon som er nærmest originalen. Teksten forteller om hendelser som skal ha funnet sted omtrent to hundre år tidligere, og avstanden mellom fakta og beretning er stor.

Þorgeirr beskrives som en voldelig mann som dreper uten stor grunn og blir beundret for det. Þormóðr er annerledes: han er dikter, og sagaen viser ham mens han frir til en kvinne som heter Þórbjörg, som han vier vers til. På grunn av henne får han tilnavnet Kolbrúnarskáld, «Kolbrúns skald», som etter det man forstår, var et tilnavn på hans elskede. Da Þorgeirr blir drept, deltar Þormóðr i hevnen.

En dikter i kongens hær

Sagaens andre halvdel følger Þormóðr til Norge. Han slutter seg til kong Olav Haraldsson, den kommende helgenen, og drar med ham til slaget ved Stiklestad i 1030, der kongen faller. Dette slaget fortelles også av Snorre i Heimskringla, og mange av versene som tilskrives Þormóðr, står i disse tekstene. Om strofene virkelig er hans, eller ble diktet senere, er et åpent spørsmål.

Ifølge fortellingene ble Þormóðr truffet av en pil. Han trakk seg ut av slagmarken og havnet i en låve der de sårede ble samlet. Det er en scene der pila blir dratt ut av brystet hans, og han bemerker ironisk at kongen hadde fôret dem godt, siden fettet fortsatt rakk helt til hjertet. Mens han sier dette, dør han. Scenen er kjent for den kalde humoren, og viser hva forfatteren ville framheve: motet i møte med døden og ordenes ynde.

Dikteren og makten

Skaldene var viktige skikkelser ved de nordiske hoffene. De diktet lovprisninger i vanskelige former, med indre rim og kunstferdige metaforer, og fikk gaver i bytte. Sagaen viser Þormóðr som en del av denne tradisjonen. Versene hans hyller kongen, men speiler også personlig troskap, og døden på slagmarken er, i verkets logikk, beviset på denne troskapen.

Forskere peker på at sagaens sans for svart humor ikke bare er pynt. Den kan være en måte å snakke om en verden der vold var vanlig, og der folk forventet at helter skulle møte alt med ro.

Hva som kan sies

Skikkelsen Þormóðr er litterær, og det finnes få uavhengige opplysninger om ham. Det betyr ikke at han aldri har eksistert. Det betyr bare at det vi vet, kommer fra tekster skrevet mye senere, som har interesse av å fortelle en god historie. For dagens leser ligger sagaens verdi nettopp der: den viser hvordan middelalderens islendinger forestilte seg diktere og krigere.

For å treffe, med buen, et mål midt i vinden, ved å justere vinkel og kraft for hver pil, spill Tormods bue.


Kilder.

  • *Fóstbrœðra saga*, i *The Complete Sagas of Icelanders*, bd. II (Leifur Eiríksson, 1997)
  • Snorre Sturlason, *Heimskringla*, *Olav den helliges saga* (ca. 1230), kapitlene om Stiklestad
  • Jónas Kristjánsson, *Eddas and Sagas: Iceland's Medieval Literature* (Hið íslenska bókmenntafélag, 1988)