2026  ·  MMXXVI Skandinaviske historier og eventyr NorskPortuguêsEnglish Abonner

Boreal Saga Play

by The Boreal Times · Duna Press-utgaver
Myter og guder · Saga eller middelalderkilde

Hárbarðsljóð: ferjemannen som ikke ville ro Tor over

I *Eldre Edda* kommer Tor til et sund og møter en ferjemann som spotter ham i stedet for å ro ham over. Mange lesere ser Odin bak ferjemannen. Se hva diktet sier.

2 min lesing
Illustrasjon av et sund med mørkt vann i skumringen, med en sterk, rødskjegget mann på stranda og, på den andre siden, en grånet ferjemann med bredbremmet hatt i en liten båt, begge med åpne armer som om de krangler, med fjell i bakgrunnen
Illustrasjon generert av kunstig intelligens

Blant diktene i Eldre Edda er Hárbarðsljóð et av de korteste og av de merkeligste. Det har ingen kamp og ingen spådom. Det som finnes, er en sta samtale ved vannkanten mellom guden Tor og en ferjemann som nekter å ro ham over. Teksten stammer fra 1200-tallet, men sjangeren den etterligner, ordkrigen, ser ut til å være mye eldre.

Hva diktet forteller

Ifølge prosainnledningen i håndskriftet var Tor på vei hjem fra en reise østover og kom til et sund. På den andre siden var det en ferjemann i en liten båt. Tor roper og ber om å bli satt over. Ferjemannen svarer med hån: han sier at den reisende ser ut som en tigger, at han verken har anstendige klær eller mat, og at det er likegyldig for ham hvem han er. Tor oppgir sitt eget navn og sitt rykte. Den andre, som kaller seg Hárbarðr, «Grånebb», fortsetter å terge.

Slik går diktet videre, i korte strofer der de to snakker annenhver gang. Hver forteller hva han har gjort. Tor skryter av å ha drept jotner og av å ha slått trollkvinner som truet menneskene. Hárbarðr svarer med andre slags bragder: han snakker om kriger, lister og kjærlighetseventyr, og lar forstå at han vet mer om verden enn guden som står foran ham. Til slutt sier ferjemannen at Tor må gå til fots, den lange veien, og overfarten blir aldri noe av.

Hvem er Hárbarðr

Diktet sier ikke rett ut at ferjemannen er Odin, men mange forskere identifiserer ham slik. Det er grunner til det. «Hárbarðr» står i andre kilder som et av Odins navn, guden som liker forkledninger og ord. Dessuten passer bragdene ferjemannen forteller om, om krig, list og forføring, med det som sies om Odin i andre tekster. Tor er i kildene den direkte, sterke og lite tålmodige guden, og det gjør scenen morsom.

Noen leser teksten som en parodi, der dikteren moret seg over forskjellen mellom to slags guder, krigeren og den listige vismannen. Andre ser et minne om virkelige ordkamper, de såkalte senna, der to menn byttet fornærmelser på vers foran et publikum. Spørsmålet er fortsatt omdiskutert, og at diktet mangler en klar konklusjon, lar leseren velge selv.

Et dikt som er vanskelig å datere

Hárbarðsljóð er bevart i Codex Regius og i et fragment av et annet håndskrift, AM 748. Selve diktet kan være eldre enn håndskriftene, men vi vet ikke hvor mye. Noen forskere ser det som verket til en kristen dikter som gjorde narr av gamle guder; andre som en tekst nærmere hedensk kultur. Begge lesemåtene har forsvarere, og ingen av dem overbeviser alle.

Det er heller ikke sikkert hvordan diktet ble fremført. Strofene varierer i lengde, rytmen skifter ofte, og enkelte partier ligner rimet prosa. Det viser at det hører til en muntlig tradisjon, der form og innhold ble tilpasset hver fremføring. Det som har nådd oss, er bare en skriftlig opptegnelse, gjort århundrer senere.

Det som blir igjen

Det som gjør Hárbarðsljóð interessant, er tonen. De norrøne gudene framstår her som personer som krangler, skryter og tirrer hverandre, langt fra den høytidelige tonen som ofte knyttes til mytologi. For dem som studerer emnet, viser diktet at humor også var en del av disse fortellingene, og at bildet av tordenguden som en enkel, nesten naiv skikkelse allerede fantes i middelalderkildene.

For å få Tors last over sundet, steg for steg, uten å ta med mer enn det som er plass til i båten og uten å la noe stå alene på stranda som ikke kan det, spill Hárbarðrs båt.


Kilder.

  • *Eldre Edda*, *Hárbarðsljóð* (Codex Regius, ca. 1270, og fragmentet AM 748 I 4to)
  • Carolyne Larrington (overs.), *The Poetic Edda* (Oxford World's Classics, 1996)
  • Rudolf Simek, *Dictionary of Northern Mythology* (D. S. Brewer, 1993), oppslagene «Hárbarðr» og «Þórr»