Mannen som skulle stelle hjemme: eventyret om kua på taket
En mann synes at konas arbeid er lett og bytter plass med henne for en dag. Resultatet er et av de morsomste folkeeventyrene Asbjørnsen og Moe samlet inn.
Blant eventyrene som Peter Christen Asbjørnsen og Jørgen Moe samlet inn i Norge på 1800-tallet, finnes det ett som fortsatt får folk til å smile: det om mannen som mente at det var lettere å stelle hjemme enn å arbeide på marka. Det er en kort historie, med raskt tempo, og den viser godt eventyrenes sans for overdrevne situasjoner og for en avsluttende lærdom uten preken.
Historien
Eventyret begynner med en bonde som kommer hjem fra arbeid, i dårlig humør, og klager på kona. Han sier at hun ikke gjør noe nyttig, mens han sliter på marka. Kona foreslår at de neste dag bytter roller: han blir hjemme, og hun drar ut på marka. Han sier ja, overbevist om at det blir lett.
Om morgenen bestemmer han seg for å lage smør. Han har knapt begynt å kjerne fløten før han husker at han er tørst og går ned i kjelleren for å fylle en krus med øl. I mellomtiden kommer grisen, som gikk løs, inn i huset og velter fløtebøtta. Da mannen kommer tilbake, ligger smøret utover gulvet, og grisen er allerede borte.
Ulykke på ulykke
Han prøver å rydde, men ser at kua ennå ikke er ført til beite. Siden huset har gresstak, bestemmer han seg for å sette kua der oppe, så den kan beite mens han koker grøten. Med stor anstrengelse får han dyret opp og binder et tau rundt halsen på det. For ikke å miste kua av syne, fører han tauet ned gjennom pipa og fester enden til sitt eget bein.
Plutselig glir kua av taket og blir hengende på den ene siden av huset. Mannen blir dratt opp og ender med å dingle opp ned inne i pipa. Slik fant kona ham da hun kom hjem fra marka: kua fast på den ene siden, og mannen på den andre.
Slutten
Hun skjærer over tauet med en kniv, og mannen faller på hodet ned i grytekjelen med grøt som sto på ilden. Kona, i stedet for å krangle, ler, og fra den dagen, sier eventyret, var det ingen som klaget mer over det den andre gjorde.
Lærdommen er enkel og med vilje lett. Hver kjenner sitt eget arbeid godt, og det er lett å tro at den andres er enklere enn det er. Fortellerne holder ingen tale, og lar selve scenen spille rollen som moral.
En historie som har reist
Denne typen eventyr finnes mange steder i Europa. Den internasjonale katalogen over folkeeventyr, utarbeidet av Aarne, Thompson og Uther, klassifiserer den som type 1408, «mannen som gjør konas arbeid». Det finnes versjoner på ulike språk og i ulike områder, med forskjellige detaljer. I noen bruker personen andre dyr, og i andre er straffen hardere.
Den norske versjonen ble kjent utenfor landet takket være George Webbe Dasents oversettelse, utgitt i 1859 på engelsk, med tittelen «The Husband Who Was to Mind the House». Denne oversettelsen bidro til å spre Norges eventyr blant engelskspråklige lesere.
Hva den viser
Eventyret er et godt eksempel på den situasjonskomikken som folkeeventyr liker. Ingenting trenger å forklares: det er nok å se mannen fast i pipa og kua som henger. Det hjelper en å forstå hvorfor historier som denne har overlevd så lenge muntlig, før de ble skrevet ned.
For å fange i kurven husarbeidet som faller ned fra taket, og dukke unna det som bare er i veien, som grisen, spill Mannen og husarbeidet.
Kilder.
- Peter Christen Asbjørnsen og Jørgen Moe, *Norske Folkeeventyr* (1841 til 1844), eventyret «Mannen som skulle stelle hjemme»
- George Webbe Dasent (overs.), *Popular Tales from the Norse* (Edmonston & Douglas, 1859), «The Husband Who Was to Mind the House»
- Hans-Jörg Uther, *The Types of International Folktales*, FF Communications 284 til 286 (Academia Scientiarum Fennica, 2004), type 1408