Atlakviða: kong Gunnar i ormegropen og Gudruns hevn over Atle
Eddadiktet *Atlakviða*, «Atles dikt», forteller hvordan hunerkongen lokker brødrene til kona si Gudrun i en felle på grunn av en skatt. Se hva teksten forteller og hvordan den henger sammen med *Nibelungenlied*.
Få scener i norrøn litteratur er så harde som scenen med ormegropen. Den kommer fra Atlakviða, «Atles dikt», et av heltediktene i Eldre Edda. Temaet er et blodbad mellom slektninger, og derfor leses diktet som en av de råeste fortellingene i tradisjonen.
Hva diktet forteller
Atle, hunerkongen, er skurken. Det norrøne navnet minner om Attila, den historiske høvdingen, selv om skikkelsen i diktet har lite å gjøre med den virkelige mannen. Atle er gift med Gudrun, hvis brødre, Gunnar og Høgne, voktet nibelungenes skatt. Ifølge diktet inviterer Atle de to på besøk, i den hensikt å finne ut hemmeligheten bak gullet. Brødrene sier ja, til tross for advarsler, og kommer til kongens hall.
Da de ikke røper noe, lar Atle skjære hjertet ut av Høgne. Diktet sier at Høgne ler mens han dør, og at Gunnar, som er fanget, svarer med forakt. Så kastes han i en ormegrop og dør der. I den senere tradisjonen, som i den senere Völsunga saga, spiller Gunnar harpe med tærne for å lulle dyrene i søvn, helt til en hoggorm biter ham.
Hevnen
Gudrun, beskrevet som «den søtt ansiktede, krigernes glede», planlegger svaret. Ifølge diktet dreper hun de to sønnene hun hadde med Atle og setter fram et festmåltid av hjertene deres. Så, mens kongen er beruset, stikker hun ham ned og setter fyr på hallen, og lar bare hundene slippe ut. Hevnen er grusom, og diktet mildner den ikke.
Atlakviða og Atlamál
Den samme historien står i et annet eddadikt, Atlamál, lengre og senere. Forskerne regner det som en utvidet versjon, mer opptatt av hjemmelivet og følelser. Atlakviða ses derimot som eldre og skarpere. De to versjonene viser hvordan temaet sirkulerte blant skaldene, med variasjoner.
En forbindelse til Tyskland
Interessen for historien vokser når man sammenligner den med Nibelungenlied, det tyske heltediktet fra omkring 1200. Der er handlingen lik, men Gudruns rolle er en annen, for hun er Kriemhild og hevner seg på sin egen bror, Gunther, hvis norrøne motstykke er Gunnar. Atle tilsvarer Etzel, Høgne Hagen. Rollene skifter, og hunerkongen, som i det tyske diktet er svak, er grusom i det norrøne.
Det som blir igjen
For middelalderens publikum viste historien hva svik innad i en familie koster, og diktet gir ingen trøst. Det huskes blant annet for Gunnar, som møter døden uten å gi fra seg hemmeligheten bak gullet, og for en hevn som utsletter en hel dynasti.
For å jage vekk, én etter én, ormene som kommer opp av gropen, ved å trykke på dem før de biter, spill Ormegropen.
Kilder.
- *Eldre Edda*, *Atlakviða* (Codex Regius, ca. 1270)
- Encyclopaedia Britannica, «Lay of Atli»
- Henry Adams Bellows (overs.), *The Poetic Edda* (1936), «Atlakvitha en grönlenzka» og «Drap Niflunga»