Baldrs draumar: Odin rir til Hel for å høre hva Baldrs drømmer varsler
Det korte diktet *Baldrs draumar* forteller hvordan Odin drar ned til de dødes rike og vekker en seer fra graven for å få vite hvorfor sønnen Balder har mareritt. Se hva teksten sier og hva som diskuteres.
Baldrs draumar, «Balders drømmer», er et av de korteste diktene i eddatradisjonen. Det har bare fjorten strofer i den formen utgiverne godtar, skrevet i versemålet fornyrðislag. Det kalles også Vegtamskviða, «Vegtams dikt», fordi Odin i fortellingen bruker det navnet når han snakker med seeren. Til tross for lengden er det en av tekstene som best viser hvordan nordboerne forestilte seg Balders død før den skjedde.
Hva diktet forteller
Gudene samles, bekymret. Balder, Odins mest elskede sønn, har vonde drømmer, og de frykter for livet hans. Odin bestemmer seg for å finne ut hva drømmene betyr. Han sadler Sleipner, hesten med åtte ben, og rir ned mot Hel, de dødes rike. På veien møter han, ifølge diktet, en hund med blodflekket bryst som gjør mot ham lenge.
Odin rir videre til Hels hus og rundt til den østre delen, der en seers grav ligger. Han synger dødsformler til kvinnen reiser seg og spør hvem denne fremmede er som forstyrrer henne. Odin svarer at han heter Vegtam, sønn av Valtam, og spør hvem Hels hall gjøres klar for, med benker dekket av ringer og senger pyntet med gull. Seeren sier at mjøden er klar for Balder, med et skjold lagt over drikken.
Hvem som slår og hvem som hevner
Seeren sier også hvem som skal forårsake dødsfallet: Höd, den blinde guden, skal kaste den dødbringende kvisten, og et barn som ennå ikke er født, Vale, skal hevne Balder på én natt. Her stemmer diktet med det Snorre forteller i Gylfaginning, og forskerne ser i denne overensstemmelsen et tegn på at begge kildene bygger på samme tradisjon. Så stiller Odin et annet spørsmål, om kvinner som gråter, og seeren forstår at han ikke er Vegtam. Hun sender ham bort og sier at hun først vil tale igjen når Loke bryter seg løs, ved verdens ende.
Datering og forfatter
Diktet er bevart i håndskriftet AM 748 I 4to, og ikke i Codex Regius. Noen sene papirkopier legger til omtrent fem strofer, som forskerne regner som av ung opprinnelse. Bellows foreslo at diktet stammer fra midten av 900-tallet, men innrømmet at det kan være eldre og at det ikke kan dateres tidligere enn 900-tallet. Forfatteren kan ha kjent Vǫluspá, siden strofe 11 minner om strofe 32 og 33 der. Det finnes også en strofe nesten lik den første, som står i Trymskvida, og en forsker foreslo at Trymskvida lånte den.
Det som blir igjen
Diktet viser ikke at Odin vinner. Tvert imot er han guden som vet alt og likevel ikke kan endre det seeren sier. Scenen ved graven, der guden ber en død kvinne om råd, ble senere tatt opp av Richard Wagner og av en ballett av komponisten Geirr Tveitt, fra 1938.
For å finne, blant bakvendte kort, parene av tegn som dukker opp i Balders drømmer, spill Balders drømmer.
Kilder.
- *Eldre Edda*, *Baldrs draumar* (håndskrift AM 748 I 4to)
- Henry Adams Bellows (overs.), *The Poetic Edda* (1936), «Baldrs Draumar»
- Carolyne Larrington (overs.), *The Poetic Edda* (Oxford World's Classics, 1996)