2026  ·  MMXXVI Skandinaviske historier og eventyr NorskPortuguêsEnglish Abonner

Boreal Saga Play

by The Boreal Times · Duna Press-utgaver
Myter og guder · Saga eller middelalderkilde

Hymiskviða: Tor og Tyr henter den veldige kjelen til jotunen Hymir

I diktet *Hymiskviða* går gudene tom for øl til Ægirs fest, og Tor drar av sted med Tyr for å ta fra en jotun kjelen der alt kan brygges. Se hva teksten forteller og hva forskerne påpeker.

2 min lesing
Illustrasjon av en iskald jotunhall, der en rødhåret, muskuløs gud med tykt skjegg løfter en enorm kjel over hodet, med hankene dunkende mot hælene, mens en jotun med isbelagt skjegg og en gammel kvinne med mange hoder ser på i bakgrunnen.
Illustrasjon generert av kunstig intelligens

Hymiskviða, «Hymirs dikt», er en av de livligste fortellingene om Tor i Eldre Edda. Den har lite av den høytidelige tonen i diktene om verdens skjebne. Det er et eventyr om reise, festing og rå styrke, med humor. Samtidig inneholder den en merkelig situasjon: guden Tyr framstår som sønn av en jotun, noe som knapt sees i andre kilder.

Hva diktet forteller

Alt begynner med en fest. Gudene skal drikke hos jotunen Ægir, men de har ingen kjele stor nok til å brygge øl til alle. Ifølge diktet vet Tyr hvor et passende kar finnes: det tilhører faren hans, Hymir, som bor ved himmelens ende, øst for de iskalde elvene Élivágar. Kjelen beskrives som et kar en mil dypt. Tor og Tyr drar fra Åsgard, stopper ved huset der Tor lar bukkene stå, og kommer til Hymirs hall.

Der finner de en bestemor med ni hundre hoder og en lyspannet kvinne som bærer øl til sønnen sin. Da Hymir kommer hjem fra jakt, med skjegget fullt av is, er mottakelsen fiendtlig. Tor, som gjemmer seg ved en søyle, knekker en takbjelke, og åtte kjeler faller ned fra en hylle. Bare den som betyr noe, forblir hel. Ved middagen dreper guden tre okser og spiser to av dem.

Fisketuren og begrene

Neste dag insisterer Tor på å fiske. Han river hodet av en svart okse som agn. Hymir fanger to hvaler på én gang, men Tor kaster snøret og får Midgardsormen på kroken. Diktet beskriver uhyrets brøl og at jorden skjelver. Teksten er ufullstendig her, med manglende vers, og Hymir blir blek og stille over årene.

Tilbake i hallen utfordrer Hymir Tor til å knuse begeret hans. Tor kaster det mot søylene, og det kommer tilbake helt. Da hvisker Hymirs kone hemmeligheten: slå jotunens hode, som er hardere enn glass. Tor adlyder, og begeret knuses. Hymir sørger over tapet og sier at kjelen kan tas, hvis noen klarer å løfte den.

Flukten

Tyr prøver to ganger og mislykkes. Tor griper kanten, setter kjelen på hodet, og hankene klirrer mot hælene. Hymir og fjelljotnene setter etter ham. Tor setter kjelen ned, tar hammeren Mjølner og dreper dem alle. En av bukkene hans blir halt på veien, og diktet gir Loke skylden. Til slutt kommer kjelen til Ægirs hus, og gudene drikker øl der, hver vinter.

Et dikt som blander historier

Utgiveren Bellows selv mente i 1936 at teksten var ujevn i kvalitet, satt sammen av eldre stoff, og la merke til den mer forseggjorte stilen i kenningene, ganske ulik de eldre diktene. Sammenhengen med fisket etter ormen finnes også i andre kilder, noe som tyder på at forfatteren gjenbrukte en kjent historie.

Det som blir igjen

Det interessante med diktet er hvordan det blander styrke og list. Tor vinner med makt, men han får vite jotunens svake punkt bare fordi en kvinne i huset forteller det. Fortellingen fungerer som en forklaring på opprinnelsen til gudenes øl.

For å bære Hymirs kjele uten at den velter, og holde den i balanse for hvert steg, spill Hymirs kjele.


Kilder.

  • *Eldre Edda*, *Hymiskviða* (Codex Regius, ca. 1270)
  • Henry Adams Bellows (overs.), *The Poetic Edda* (1936), innledning og tekst til «Hymiskvitha»
  • Carolyne Larrington (overs.), *The Poetic Edda* (Oxford World's Classics, 1996)