MMXXVI Skandinaviske historier og eventyr NOPTEN Abonner

Boreal Saga Play

by The Boreal Times · Duna Press-utgaver
Myter og guder · Saga eller middelalderkilde

Grottasöngr: Fenja, Menja og kvernen som malte gull, fred og salt

I Snorres Edda snurrer to slavebundne jotunkvinner en magisk kvern for den danske kongen Fróði. Se hvordan sangen deres får en hær til å oppstå, og hvordan den samme kvernen ender med å male salt på havbunnen.

2 min lesing
Illustrasjon av to jotunkvinner med sterke armer som vrir en enorm kvernstein i et kaldt rom om natten, med gull og lys som kommer ut av steinen og røyk fra en fjern brann i vinduet; i bakgrunnen en konge som sover på tronen, og til høyre et skip som synker i en malstrøm av hvitt vann.
Illustrasjon generert av kunstig intelligens

Blant norrøne dikt har Grottasöngr, «Kvernsangen», en egenart: sangen til arbeidere som arbeidet gjorde til et våpen. Den står ikke i Codex Regius, hovedhåndskriftet til den poetiske Edda, men finnes i yngre håndskrifter og i ett håndskrift av Snorre Sturlasons Edda, med en forklaring av sammenhengen.

Kvernen og kongen

Ifølge Snorre hadde den danske kongen Fróði to magiske kvernsteiner, kalt Grótti, gitt ham av Hengikjöpt. Den som malte med dem, kunne be om hva som helst, men de var for store for noen mann. Fróði kjøpte to slavebundne jotunkvinner, Fenja og Menja, av den svenske kongen Fjölnir og lot dem male gull, fred og lykke. Han unnet dem ikke hvile utover lengden av en sang eller gjøkens stillhet.

Hevn i form av en sang

De to sang så diktet, og før de var ferdige, hadde de frembrakt en hær ledet av sjøkongen Mýsingr. Han angrep Fróði om natten, drepte ham og tok stort bytte. Slik tok «Fróðes fred» slutt.

I diktet ber kvinnene om hvile og blir nektet. De sier de stammer fra fjelljotner, minner om tidligere gjerninger og beskriver livet sitt nå som slaveri, kaldt, skittent og utmattende. De varsler en hær som skal brenne bygda ved Lejre og styrte Fróði, og sier at de maler den fram. De maler så hardt at stengene i rammen brekker, de synger en spådom om hevn der Hrólfr Kraki, Yrsa, Fróði og Halfdan inngår, og mekanismen faller fra hverandre: den magiske steinen sprekker i to.

Kvernen på havet

Mýsingr tok kvernen og de to kvinnene og lot dem male salt. Ved midnatt spurte de om han hadde nok, og han ba dem male mer. Skipene sank, det dannet seg en malstrøm der havet strømmet gjennom hullet i steinen, og havet ble salt.

Etter Snorre

Mange utgivere tar diktet med blant dikt i den poetiske Edda, selv om det ikke står i Codex Regius. Støttekildene på siden som er brukt, er oversettelser og studier av Larrington (1996), Orchard (1997) og Tolley (2008). Moderne verk har tatt opp historien igjen, blant dem Viktor Rydbergs Den nya Grottesången og tekster av Johannes V. Jensen, noe som viser hvordan bildet av de to som maler skjebner, fortsatte å tjene forfattere lenge etter middelalderen.

Hva som kan sies med forsiktighet

Siden som er brukt, oppgir ingen dato for diktets tilblivelse, og heller ikke antall strofer. Snorres kronologi, som knytter Fróðes fred til Augustus og Kristi fødsel, er en del av den legendariske fortellingen og ikke en historisk dato. Det finnes yngre folkelige versjoner, blant dem sjøens salt, som lever videre i folkeeventyr og i tradisjoner fra Orknøyene og Shetland.

For å slå sammen, to og to, brikkene med samme tall på et brett på fire ganger fire, til du kommer til brikken med 256, spill Grottis kvernsteiner.


Kilder.

  • Wikipedia, «Grottasöngr» (sammendrag av *Snorres Edda* og diktet, med litteratur av Larrington, Orchard og Tolley)
  • Voluspa.org, «Grottasöngr» (diktets tekst)
  • Vikingr.org, «Grottasöngr – The Lay of Grótti» (diktets tekst)