MMXXVI Skandinaviske historier og eventyr NOPTEN Abonner

Boreal Saga Play

by The Boreal Times · Duna Press-utgaver
Myter og guder · Saga eller middelalderkilde

Reginsmál: Andvari, ringen Andvaranaut og forbannelsen over gullet

I den poetiske Edda dreper gudene Hreidmars sønn Otr og betaler løsepengene med skatten til en dverg som lever som fisk. Se hva diktet sier om ringen, forbannelsen og Hreidmars ende.

2 min lesing
Illustrasjon av en mørk foss i en norrøn skog, med en langskjegget dverg som sitter på huk i vannet, halvveis forvandlet til en gjedde, og en gud i rød kappe som holder et garn på bredden; i bakgrunnen en oterskinn på bakken, dekket av hauger med gull, og en gullring som glinser over det siste værhåret.
Illustrasjon generert av kunstig intelligens

Gullet som volder mest ulykke i norrøn litteratur begynner med et dårlig kast. I Reginsmál, et dikt i den poetiske Edda, dreper en stein kastet av Loke et dyr som i virkeligheten var et menneske. Av den døden springer Andvaris skatt, ringen som hører til og en av de mest kjente forbannelsene i norrøn mytologi.

Otrs død

Prosaen som følger versene, forteller at Odin, Hønir og Loke kom til fossen der dvergen Andvari bodde i skikkelse av en gjedde. På bredden åt Otr, Hreidmars sønn, en laks i otterham. Loke drepte ham med en stein, og gudene flådde ottera. Om kvelden ba de om husly hos Hreidmar og viste verten skinnet.

Løsepengene

Hreidmars sønner, Fafnir og Regin, grep gudene. Prisen for Otrs liv var å fylle skinnet med gull og dessuten dekke det utenpå med rødt gull. Loke lånte Råns garn, fanget Andvari i gjeddeham og tvang ham til å gi fra seg alt gullet. Dvergen prøvde å skjule én ring, Andvaranaut, men Loke tok også den.

Forbannelsen

Da Andvari mistet ringen, uttalte han en forbannelse over skatten. Da gudene hopet gullet over skinnet, var ett værhår fortsatt synlig. Odin ga ringen for å dekke det, og Loke uttalte en forbannelse av sitt eget: gullet skulle bringe døden til Hreidmars sønner. Hreidmar klaget over at gudene ga gullet motvillig. Så nektet Fafnir å dele erstatningen for Otr med Regin og drepte den sovende faren. Han tok alt gullet og lot Regin stå uten arv.

Diktet som lappeteppe

Bellows advarer om at tittelen «Reginsmál» ikke kommer fra håndskriftet. For ham er teksten en sammenstilling: samleren føyde sammen vers fra ulike kilder og knyttet dem sammen med prosa for å fortelle historien om Sigurd. Derfor har forbannelsen også en forvirrende detalj: strofe 5 er tilskrevet Andvari, men ifølge Bellows’ noter er forbannelsen prosaen beskriver, Lokes. Bellows sier også at fortellingen om Andvari, Loke og Hreidmar er rent norrøn, uten frankiske spor.

Det som kommer etterpå

Diktet fortsetter med at Regin oppdrar Sigurd, smir sverdet Gram til ham og egger ham til å drepe Fafnir, som vokter gullet. Sigurd insisterer på å hevne faren først, og diktet slutter med en reise, en storm og en kamp. Gullets videre skjebne hører til andre kilder, som fører historien om Sigurd og Fafnir videre.

Hva som kan sies med forsiktighet

Diktet forklarer ikke hva ringen gjør eller hvordan gullet «formerer seg» av seg selv. Det sier bare at det er verdt løsepengene og at det ble forbannet to ganger: av Andvari og av Loke. Alt senere tradisjon la til, som magiske krefter i ringen, bør leses som et annet lag, ikke som en del av dette diktet.

For å fange gullet som faller ovenfra med en pose og la ringen merket av forbannelsen passere, spill Andvaris gull.


Kilder.

  • *Den poetiske Edda*, oversatt av Henry Adams Bellows (1936), prosa og noter til «Reginsmál» (Mythopedia, Poetic Edda-biblioteket)
  • Voluspa.org, «Reginsmál» (tekst og kommentar)