Bäckahäst: den hvite bekkehesten som drukner den som setter seg på ryggen hans
I tåka ved en elv venter en majestetisk hvit hest. Den som setter seg på den, kommer aldri av. Se hva artikkelen sier om bekkehesten, nøkken i andre former og hva som er usikkert.
Blant vesenene i vannet i nordisk folketro er bekkehesten et av de enkleste å forestille seg og et av de farligste. På svensk er det bäckahäst. Kilden behandler det som en av formene til näck, vannvesenet, som på norsk og dansk er nøkk eller nøkken, på færøysk nykur, på norrønt nykr og på finsk näkki. Ifølge teksten kommer navnene fra en felles germansk rot som betyr «å vaske».
Hesten
Bäckahäst opptrer som en majestetisk hvit hest ved elver, særlig i tåke. Den som setter seg på ryggen, kommer seg ikke av. Hesten hopper i elva og drukner rytteren. Den kan også spennes for plogen, noen ganger fordi den vil lure noen, noen ganger fordi den er blitt lurt. I en fortelling blir en tjenestejente som pløyer med gårdens hest dratt til sjøen av bekkehesten etter å ha slått den med tømmen; artikkelen forteller ikke hvordan hun slipper unna.
Andre former
Det samme vesenet kan være en mann, i fine klær i de gamle beretningene og naken og lys i moderne bilder, som dukker opp i bekker og fossefall og spiller fiolin og kan lære en musiker å spille så godt at trærne danser. Hannene kan ta menneskeskikkelse, fisk og slange, og hunnene har fiskehale og kan kjennes igjen på den våte kanten av kleshemmen. Det kan bli til alle firbente dyr, men kan ikke etterligne hornene til en vær. Det kan også vise seg som skatt eller flytende gjenstander.
Norge og Færøyene
I norsk og færøysk tradisjon bor vesenet på bunnen av sjøer og kommer av og til på land, hvor møtet er farlig. Det forkler seg som en liten, tam hest for å lokke den som klapper den, og den som tar i halen, blir sittende fast og dratt under vannet. Det kan temmes med et kors skåret i ryggen, og da ble det tvunget til å dra store steiner fra fjellene for å bygge murer og hus. Steiner og en brukket hale ligger igjen ved Húsavík og Takmýrar på Sandoy og ved Eiði på Eysturoy.
Andre fortellinger
Det lokker med løfter om glede i hallen sin og mister makten over den som kaller det ved det sanne navnet, nykur. Noen fortellinger viser det som ondskapsfullt, andre, som den om Fagertärn, beskriver det som gir fiskelykke i bytte mot en datter, og jenta tar til slutt livet av seg. Et dikt fra 1800-tallet av Stagnelius viser vesenet som beklager at det ikke har frelse, fordi det ikke er et «Guds barn».
Etter kristningen
Teksten registrerer overtro om å unngå det på julaften og på torsdager, og sier at mange av disse forestillingene utviklet seg etter kristningen, selv om ikke alle versjoner er knyttet til dem. Blant bildene nevnes en tegning av Theodor Kittelsen, Gutt på hvit hest, som viser bekkehesten.
Hva som er usikkert
Artikkelen gir ingen pålitelige år for første omtale, vet ikke om vesenet hadde en «sann skikkelse» og gjør ikke klart om fortellingen om Fagertärn er svensk. Det som er godt beskrevet, er kjerneideen: en pen, tam hest ved vannet som er en felle.
For å finne, ved prøving, vadestedet der bekkehesten venter, ledet av varm-og-kald-hint, spill Bekkehestens vadested.
Kilder.
- Wikipedia (speil), «Neck (water spirit)» (navn, bäckahäst, Norge og Færøyene, kristen tids forestillinger, usikkerheter)
- Theodor Kittelsen, *Gutt på hvit hest* (tegning), nevnt i artikkelen
- Stagnelius (dikt fra 1800-tallet), nevnt i artikkelen