Landnámabók: boken som lister mer enn tre tusen personer og omtrent 1400 gårder på Island
Landnámabók forteller hvem som kom til Island og hvor de bosatte seg. Se hvordan teksten er bygd opp, hvilke versjoner som er bevart og hvorfor forskerne fortsatt diskuterer hvor mye som er historie og hvor mye som er tradisjon.
Få samfunn har en bok som lister hvem som grunnla hver gård. Island har det: Landnámabók, «Landnåmsboken», som registrerer bosettingen av øya på 800- og 900-tallet. Ifølge kilden har den fem deler og 102 kapitler, med mer enn tre tusen personer og omtrent 1400 gårder, og 435 første nybyggere, kvinner iblant.
Hvordan boken er bygd opp
Den første delen forteller hvordan øya ble funnet og hvem de første nybyggerne var. De følgende delene teller, fjerdedel for fjerdedel, dem som slo seg ned senere, med start i vest og slutt i sør. Den første bosettingen skal ha funnet sted for det meste mellom 870 og 930, og teksten følger etterkommere inn i 1000-tallet og noen ganger 1100-tallet.
Når den stammer fra
Verket skal ha oppstått sent på 1000-tallet eller tidlig på 1100-tallet og er bevart i versjoner fra 1200- og 1300-tallet. Noen foreslår én enkelt forfatter; andre mener teksten ble samlet på ting. Ari Þorgilsson kan ha skrevet den eldste versjonen sammen med sin korte Íslendingabók, eller de eldste versjonene brukte slektslister han sa han hadde latt ligge utenfor den boken.
Versjonene
Sturlubók av Sturla Þórðarson er datert 1275 til 1280. Hauksbók er en samling fra begynnelsen av 1300-tallet av Haukr Erlendsson, bygd på Sturlubók og den tapte Styrmisbók fra 1200-tallet av Styrmir Kárason. Melabók, fra omtrent 1300, har bare to bevarte ark. Skarðsárbók ble satt sammen før 1636 av Björn Jónsson fra Skarðsá, og Þórðarbók på 1600-tallet av Þórður Jónsson, fra den forrige og deler av Melabók.
Hvor mye som er historie
Artikkelen opplyser at debatten fortsetter: er beretningen helt historisk, eller rommer den folklore og mytologi? Gunnar Karlsson merker seg at historien om Hrafna-Flóki, ført til land av tre ravner, har et parallelt med Noah, men sier at dette ikke beviser at den er falsk. Noen historikere antyder at tidlige kristne islendinger kan ha knyttet øya til bibelske tradisjoner. Helgi Þorláksson mener derimot at historien om Ingólfr Arnarsons bosetting er nøyaktig og i samsvar med andre kilder. Den irske herskeren som kalles Kjarvalur, identifiseres med Cerball mac Dúnlainge.
Sveinbjörn Rafnsson hevder at Sturlubók og Hauksbók legger for stor vekt på kristendommen, mens Melabók gjør det mindre.
Hva man kan si med forsiktighet
Boken er ikke et offisielt register fra 800-tallet, men en tekst som samler tradisjoner fortalt og skrevet lenge etter de første nybyggerne. Likevel viser tallene, av personer, gårder og områder, hvordan Island husket seg selv. Det boken sier om hver nybygger, bør leses som tradisjon, og det hver versjon legger til eller utelater, fortjener oppmerksomhet.
For å lande et skip på stranden ved å styre skyvekraften, uten å krasje og med lite drivstoff, spill Landing på stranda.
Kilder.
- Wikipedia, «Landnámabók» (oppbygning, datering, versjoner, pålitelighet)
- Gunnar Karlsson og Helgi Þorláksson, sitert i Wikipedia (om Hrafna-Flóki-fortellingen og Ingólfrs bosetting)
- Sveinbjörn Rafnsson, sitert i Wikipedia (om kristendommens vekt i versjonene)