Dvergene i Edda: mark i Ymers kjøtt, gudenes smeder og stein ved soloppgang
Dvergene blir til av Ymers kropp, smir Tors hammer og blir til stein i dagslys. Se hva kilden som er brukt samler om dverger i norrøne og tyske kilder, og hva ingen vet sikkert, som størrelsen deres.
Dverger kommer fra så mange steder i den germanske fantasien at de er vanskelige å oppsummere. Kilden som er brukt, handler om de norrøne dvergene og slektningene deres i tysk og engelsk, og viser at det man i dag tenker om dem, små, skjeggete og med hakke, bare er en del av historien.
Navnet
Det engelske ordet dwarf kommer fra gammelengelsk dweorg, med slektninger i norrønt dvergr og gammelhøytysk twerg. Den urgermanske formen rekonstrueres vanligvis som dwergaz, men det endelige opphavet er svært omdiskutert: det finnes forslag knyttet til «skade» og «bedrag», og språkforskeren Guus Kroonen foreslår et verb som betyr «å presse». Flertallsformen dwarves ble gjort vanlig av Tolkien, som kalte den «privat dårlig grammatikk».
Hvor de kom fra
I Snorres Edda blir dvergene til som mark i kjøttet på Ymer, som blir til jorda. Versjonen av Voluspå i Codex Regius sier noe annet: at de ble frambrakt av jorda. Fire av dem, Nordre, Sudre, Austre og Vestre, holder oppe hjørnene av himmelen, laget av Ymers hodeskalle. Artikkelen minner om at himmelen kan ha vært tenkt nær horisonten, og det gjør ikke dvergene høye.
Gudenes smeder
Sindre og Brokk, brødre, smidde Draupne, Gullinbørste og Mjølner. Ivaldes sønner laget Gungne, Skidbladne og Sifs hår. Dverger laget også lenken Gleipne og, i Sörla þáttr, Freyjas halssmykke Brisingamen. Fjalar og Galar drepte Kvase og laget av blodet hans diktermjøden. Lit ble sparket av Tor inn i Balders bål. Og Andvare, som levde som gjedde, ble tvunget av Loke til å gi fra seg skatten sin, blant annet ringen Andvarenaut.
Lista i Dvergatal
Et avsnitt i Voluspå, Dvergatal, er en katalog over navn. Det inkluderer Alv, «alv», Gandalv og Vindalv, som viser overlappingen mellom dverger og alver, og til og med Yngve, et navn på guden Frøy. Alle dverger som er nevnt i lista, er hanner.
Stein og sol
Voluspå kaller dvergene «bergenes mestere», og noen poetiske navn for stein snakker om dvergens hus. I Alvismál vil dvergen Alvis gifte seg med Trud, Tors datter, og Tor holder ham i samtale til daggry, da sola gjør ham til stein. I Ynglinga saga lokker en dverg som frykter sola, kong Svegde inn i en stein, som lukker seg bak ham.
I Tyskland og i sykdom
I tyske verker bruker dvergene ofte Tarnkappe, en usynlighetskappe, og er store smeder. Alberich vokter nibelungenes skatt og blir beseiret av Siegfried, og Dietrich von Bern kjemper mot dvergekongen Laurin. På gammelengelsk kunne dweorg også bety «feber», og medisinske trylleformler beskriver en dvergsykdom som rir pasienten. Et hodeskallefragment fra 700-tallet i Ribe ser ut til å påkalle Odin mot skadelige dverger, og på norsk er dvergskott en sykdom hos dyr.
Hva som er usikkert
Ordets opphav er ikke kjent, og heller ikke om dvergene begynte som naturvesener eller som vesener knyttet til døden. Det er også ukjent om svartálfar og dökkálfar er det samme som dverger, siden de bare står i Snorres Edda. De tidlige kildene oppgir ikke størrelsen deres, og navn som Fullangr og Hár er tvetydige. Hunner står bare i sene sagaer, og det finnes ingen bevis for at dverger fikk ofre.
For å grave i en gruve uten å tråkke på fellene, ledet av tallene på nabofeltene, spill Dvergenes gruve.
Kilder.
- Wikipedia, «Dwarf (folklore)» (etymologi, opphav, Dvergatal, Andvare, Alvismál, Sindre og Brokk, Ivaldes sønner, Gleipne, sol og stein, tysk litteratur, sykdom og trylleformler)
- Snorres Edda, Voluspå, Alvismál og Ynglinga saga, sitert i artikkelen