Mylingen: barnesjelen som ber om å bli båret på veien om natten i nordisk folklore
Mylingen er, i skandinavisk folklore, sjelen til et barn som døde uten dåp og begravelse og forfølger dem som går alene om natten. Se hva kilden som er brukt samler om navnet, møtet på veien, midlene mot den og hva fortellingen røper om fortiden.
Mylingen er en skikkelse i skandinavisk folklore. Ifølge kilden som er brukt, er den sjelen til et barn som døde udøpt eller ble drept i hemmelighet, ofte av en mor som ikke ville ha barnet, og som synger om natten. Det er et tungt tema, og det som ligger bak, er en historisk virkelighet med barnedrap som samfunnet ikke innrømmet.
Navn
På norsk kalles vesenet også utburd, på islandsk útburður, og på finsk dukker det opp under navn som ihtiriekko, liekkiö og sikiö. Navnet myling skal komme fra myrþa, «å myrde», og suffikset -ling. Ut-burd betyr, i artikkelens lesning, «utfødt» eller «ekstra byrde».
Møtet
Den typiske historien er om en reisende alene, om natten. Mylingen forfølger ham, hopper på ryggen hans og krever å bli båret til kirkegården. Barnet blir tyngre og tyngre. Hvis den reisende ikke når kirkegården i tide, dreper mylingen ham.
Hvordan bli kvitt den
Artikkelen nevner to midler: å gi mylingen et navn, og å begrave den i vigslet jord. Den sier ikke at dåpen frigjør den, og det er klokt å ikke påstå mer enn teksten påstår. Det de to midlene har felles, er at de gir barnet det som ble nektet det: et navn og en plass i vigslet jord.
Hva fortellingen skjuler
Mylingen springer ut av en virkelighet: barnedrap var en hemmelighet, og barn som døde udøpt, ble også nektet kristen begravelse. Studiene til af Klintberg, fra 2010, til Kvideland og Sehmsdorf, fra 1988, til Pentikäinen, fra 1968 og 1989, og til Simpson, fra 1988, tar for seg temaet. I moderne spill som Year Walk dukker mylingen opp som en skrekkskapning.
En mulig lesning
Det er vanlig at folkloren gir form til ting som samfunnet ikke kunne snakke åpent om. Her kan frykten og skylden overfor barn som døde uten navn og uten grav ha funnet en skikkelse som går om natten og ber om det den har til gode. Dette er en lesning, ikke et dokumentert faktum: artikkelen peker bare på barnedrap, hemmelighold og mangel på dåp og begravelse som bakgrunn. Det historiene gjør, er å behandle barnet som noen som fortsatt trenger å bli tatt imot, og ikke bare som et monster.
Hva som er usikkert
Artikkelen sier lite om regionale forskjeller i myten og om mylingens utseende. Historiene varierer, og det finnes ingen enkelt beretning som gjelder for hele Skandinavia. Man vet heller ikke hvor gammel troen er, siden folkloren ble samlet inn lenge etter at den hadde gått muntlig.
For å unngå de små sjelene som løper langs veien om natten, ved å bytte felt, spill Mylingenes vei.
Kilder.
- Wikipedia, «Myling» (navn og etymologi, møtet og tyngden, midler, historisk bakgrunn, studier av af Klintberg, Kvideland og Sehmsdorf, Pentikäinen og Simpson)