MMXXVI Skandinaviske historier og eventyr NOPTEN Abonner

Boreal Saga Play

by The Boreal Times · Duna Press-utgaver
Sagaer og konger · Saga eller middelalderkilde

Flateyjarbók, Flatøybok: 225 pergamentblad skrevet på Island på 1300-tallet

Flateyjarbók er en islandsk håndskrift på 225 pergamentblad, skrevet og illustrert av to prester mellom 1387 og 1394. Se hva kilden som er brukt samler om hvem som bestilte den, hva den inneholder, hvordan den havnet i København og når den kom tilbake til Island.

1 min lesing
Illustrasjon av et islandsk skrivekammer av torv og tre, i lampelys, der to prester i mørke drakter arbeider foroverbøyd over store pergamentblad: den ene skriver med fjærpenn, den andre tegner en farget forsiringsbokstav; bunker av blad som tørker, blekkhorn og, gjennom det smale vinduet, det grå havet rundt en øy.
Illustrasjon generert av kunstig intelligens

Flateyjarbók, også kalt GkS 1005 fol. og Codex Flateyensis, er en islandsk middelalderhåndskrift på 225 pergamentblad, skrevet og illustrert. Ifølge kilden som er brukt, ble den bestilt av ridderen og lovsigemannen Jón Hákonarson.

Hvem som skrev

Skriverne var to prester, Jón Þórðarson og Magnús Þórhallsson. Jón skrev fra fortellingen om Eiríkr den reisende til slutten av de to Olav-sagaene. Magnús skrev det tidligere og det senere stoffet og laget illustrasjonene.

Når

Skrivinga er datert til 1387, og ferdigstillingen til 1394 «eller like etter». Artikkelen påpeker at dateringene bygger på indre bevis, altså er utledet fra selve teksten og ikke dokumentert av en annen kilde. Mer stoff ble lagt til mot slutten av 1400-tallet.

Hva den inneholder

En god del er utvidede kongesagaer: Olav Tryggvason, Olav den hellige, Sverre, Håkon den gamle, Magnus den gode og Harald Hardråde. Her står også den eneste kopien av eddadiktet Hyndluljóð, annaler fra skapelsen til 1394 og Nornagests þáttr. Den rommer Grœnlendinga saga og de eneste islandske versjonene av Orkneyinga saga og Færeyinga saga. Eiríks saga rauða omtales ifølge artikkelen som en egen saga som avviker fra grønlandsberetningen, og er ikke oppført som del av håndskriften.

Reisen

I 1651 ba biskop Brynjólfur Sveinsson om gamle håndskrifter. Jon Finnsson fra Flatey ga boka til biskopen, som ga den til kong Frederik III i 1656, til Det kongelige bibliotek i København. Håndskriften overlevde brannen i København i 1728 og slaget i 1807, og kom tilbake til Island i 1971. I dag oppbevares den av Árni Magnússon-instituttet.

Oversettelse

Saga Heritage Foundation oversetter verket til engelsk, med Alison Finlay, og en norsk utgave i seks bind ble fullført i 2019. Artikkelen merker framdriften i den engelske oversettelsen som usikker.

Hvorfor det har betydning

Håndskriften er arbeidet til to hender, Jóns i den sentrale delen og Magnús’ i det tidligere og senere stoffet og i illustrasjonene. For tre tekster peker artikkelen på den som eneste kilde: Hyndluljóð finnes bare i den, og Orkneyinga saga og Færeyinga saga står bare i den i islandske versjoner. Det gjør den til en kilde som annet arbeid avhenger av, og forklarer interessen for moderne utgaver og oversettelser.

Hva som er uklart

Dateringene er utledet. Artikkelen oppgir ikke størrelsen på bladene eller hvor mange skinn som ble brukt, og det er klokt ikke å finne på slike tall. Den tar heller ikke for seg gården der boka skal ha blitt laget.

For å fylle blad, rute for rute, ved hjelp av tallene i kantene, spill Bladene i Flateyjarbók.


Kilder.

  • Wikipedia, «Flateyjarbók» (bestilling, skrivere, datering, innhold, veien til København og tilbakeføring i 1971)