MMXXVI Skandinaviske historier og eventyr NOPTEN Abonner

Boreal Saga Play

by The Boreal Times · Duna Press-utgaver
Sagaer og konger · Saga eller middelalderkilde

Morkinskinna, det «muggne pergamentet»: kongesagaen om Norge skrevet på Island omkring 1220

Morkinskinna er en norrøn kongesaga skrevet på Island omkring 1220, bevart i en håndskrift fra omkring 1275. Se hva kilden som er brukt samler om navnet, tidsrommet den dekker, de 270 strofene som siteres, de korte fortellingene og forholdet til Heimskringla.

1 min lesing
Illustrasjon av et gammelt pergament, gulnet og med mørke muggflekker i kantene, åpent på et trebord i et kongelig bibliotek av stein, med tekst i spalter og en rød forsiringsbokstav; ved siden av et lys, en fjærpenn og et blekkhorn, og i bakgrunnen hyller med andre kodekser i mykt lys sent på ettermiddagen.
Illustrasjon generert av kunstig intelligens

Morkinskinna betyr «muggent pergament» og er ifølge kilden som er brukt, det opprinnelige navnet på håndskriften GKS 1009 fol. Det er en kongesaga på norrønt, skrevet på Island omkring 1220.

Håndskriften

Teksten er bevart i en håndskrift fra omkring 1275, som nå ligger i Det kongelige bibliotek i København. Þormóður Torfason tok den med til Danmark i 1662.

Navnet og gjenstanden

Artikkelen sier at Morkinskinna opprinnelig var navnet på håndskriften. Navnet beskriver altså gjenstanden, med pergamentet mørknet av tiden, og ikke innholdet, som er kongers liv og gjerninger. Det hjelper en å se avstanden mellom boka som fysisk gjenstand og teksten den rommer, som er eldre enn den bevarte kopien.

Tidsrommet

Etter artikkelens innledning dekker sagaen omtrent 1025 til 1157. Kapittellisten lar den begynne i 1025 eller 1026 og slutte i 1157, etter kong Sigurðr IIs død. Det er omtrent 130 år med kongehistorie, nedskrevet på Island. Den kan ha vært lengre: framstillingene i Fagrskinna og Heimskringla, som brukte Morkinskinna som kilde, går til 1177, og teksten kan ha fortsatt så langt. Artikkelen sier bare at den slutter brått. Tittelen på en engelsk utgave av verket oppgir tidsrommet som 1030 til 1157, noe som viser at utgangspunktet varierer etter kilden.

Kongene

Artikkelen nevner Magnús, Haraldr, Magnús’ onkel, Sigurðr, med kapittelet «Fortellingen om kong Sigurðrs eventyr», Eysteinn og Ingi, sistnevnte bare nevnt i «Kong Ingis brev». De tradisjonelle tilnavnene brukes ikke her, fordi artikkelen ikke har dem. Kapitteltitlene som er nevnt, som «Fortellingen om kong Sigurðrs eventyr» og «Kong Ingis brev», peker mot episoder med egen enhet i fortellingen, men artikkelen beskriver ikke innholdet i noen av dem.

Dikt og fortellinger

Omkring 270 strofer med skaldekunst siteres i teksten. Sagaen har også flere korte fortellinger, þættir, om islendinger.

Kilde for andre sagaer

Fagrskinna og Heimskringla brukte Morkinskinna. Det har betydning for dem som studerer sagaenes historie, fordi det viser at den ble lest og brukt i senere verk.

Hva som er uklart

Artikkelen nevner ingen forfatter og tar ikke opp spørsmålet om forfatterskap, og den behandler ikke tapte blad. Den sier heller ikke om sagaen var lengre enn den bevarte kopien, bare at den slutter brått. Den som leser den, bør huske at den er en fortelling skrevet nesten to hundre år etter hendelsene den begynner å fortelle om.

For å slå sammen like pergamenter til bare ett står igjen, det med nummer 128, spill Pergamentene i Morkinskinna.


Kilder.

  • Wikipedia, «Morkinskinna» (navn, datering, håndskrift GKS 1009 fol., tidsrom, skaldestrofer, þættir, forhold til Fagrskinna og Heimskringla)