Nerthus, gudinnen med den tildekte vogna: hva Tacitus forteller og hva ingen vet
Nerthus er en germansk gudinne nevnt av Tacitus i Germania, i et ritual med tildekt vogn, hellig lund og innsjø. Se hva kilden som er brukt samler om beskrivelsen, slektskapet mellom navnet og Njörðr og forskernes tvil.
Nerthus er en germansk gudinne belagt hos den romerske historikeren Tacitus i Germania, i kapittel 40, skrevet på 100-tallet. Ifølge kilden som er brukt, kommer det som er kjent om ritualet, fra denne beskrivelsen.
Hvem som dyrket henne
Tacitus lister sju svebiske folk som delte kulten: reudignerne, avionene, anglerne, varinerne, eudosene, suarinerne og nuitonene. Han beskriver dem som folk uten noe særlig ved seg.
Hvor og når
Tacitus taler om «en øy i havet» uten å navngi den, og artikkelen sier at stedet er usikkert. Teksten er fra 100-tallet, så sammenligningen med den norrøne guden Njörðr, som står i mye senere kilder, spenner over et langt tidsrom. Tacitus sier at de sju folkene delte kulten, og artikkelen forteller ikke hvordan den varierte fra sted til sted.
Ritualet
På en øy i havet ligger en hellig lund og i den en vogn dekket med tøy, som bare presten får røre. Kviger drar den i en prosesjon preget av fest, fred og fravær av jernvåpen. Etterpå blir vogna, tøyet og gudinnen selv vasket i en avsides innsjø, og de slavebundne som utfører vaskinga, drukner i den.
Navnet
Nerthus svarer til urgermansk *Nerþuz, forløperen til norrønt Njörðr, en gud knyttet til vogner og vann, far til Frøy og Frøya og medlem av vanene. Her er det et problem: Tacitus beskriver Nerthus som kvinne, og Njörðr er mann. Det er foreslått gudepar, hermafroditisme, kjønnsskifte over tid eller en feil hos Tacitus. Njörun og Njörðrs søster-hustru er nevnt som mulige spor etter en kvinnelig motpart. Artikkelen avgjør ikke mellom disse forslagene: den peker bare på at det urgermanske navnet er det samme.
Vogner i myr
Vogner funnet i danske myrer, ved Dejbjerg, og skipsgraven fra Oseberg i Norge blir ofte sammenlignet med ritualets vogn, men koblingen er tolkende, ikke påvist.
Hva som er uklart
Navnets betydning er uklar. «Den mektige» er foreslått, og forbindelser med «tilfredshet» eller «nord». Stedet er usikkert: Danmark er det vanlige forslaget, og Sjælland er nevnt. Tacitus’ kilder er ukjente. Lesemåten «Hertha», som var populær i eldre forskning, forkastes nå av de fleste, og oppdagelsen av Codex Aesinas i 1902 støtter «Nerthus».
En varsom lesning
Siden ritualet er kjent fra Tacitus’ beskrivelse, og han ikke sier hvor han hadde den fra, er det klokt å regne beretningen som det en utenforstående noterte, ikke som vitnesbyrd fra en deltaker. Beskrivelsen av fred og druknede slavebundne står i samme avsnitt, og artikkelen forklarer ikke den spenningen.
For å styre en vogn gjennom en lund full av hindre, spill Nerthus’ vogn.
Kilder.
- Wikipedia, «Nerthus» (Tacitus, Germania kap. 40; urgermansk *Nerþuz og Njörðr; usikkerhet om sted, kjønn og håndskriftlesning)