MMXXVI Skandinaviske historier og eventyr NOPTEN Abonner

Boreal Saga Play

by The Boreal Times · Duna Press-utgaver
Eventyr og folketro · Myte eller legende

Nuckelaveen fra Orknøyene: hestedemonen som ikke krysser rennende ferskvann

Nuckelaveen er et vesen i folketroen på Orknøyene i Skottland, halvt hest og halvt menneske og uten hud, som ikke tåler rennende ferskvann. Se hva kilden som er brukt samler om opphavet, den første omtalen, utseendet og Mither o' the Sea.

1 min lesing
Illustrasjon av en kysthei på Orknøyene i skumringen, med grått hav bak og et enormt hesteaktig vesen, uten hud og med blottlagte muskler, med ett rødt øye og en menneskekropp på ryggen, som går fram mellom steiner; i forgrunnen løper en bonde med lykt mot en bekk som skjærer over marka.
Illustrasjon generert av kunstig intelligens

Nuckelaveen er et vesen i folketroen på Orknøyene, øyer nord i Skottland. Ifølge kilden som er brukt, oppsto den sannsynligvis av en blanding av en keltisk vannhest og et vesen som nordboerne tok med seg, siden folketroen på Orknøyene var sterkt preget av skandinavisk innflytelse.

Hvor

Formen er fra Orknøyene, og en beslektet skikkelse, mukkelevi, står på Shetland, noe som viser at vesenet ikke var begrenset til én øygruppe. Artikkelen beskriver ikke mukkelevi og sier ikke hvor mye den ligner nuckelaveen.

Den første omtalen

Den står kanskje i Jo Bens latinske håndskrifter fra 1500-tallet, men det er uklart om Jo Ben snakket om dette vesenet. Den viktigste skriftlige kilden er Walter Traill Dennisons opptegnelser, utgitt mellom 1880 og 1894.

Utseendet

Ifølge artikkelen er det et hesteformet vesen, med en menneskekropp på ryggen, ett flammende rødt øye, finnelignende utvekster på bena og ingen hud, slik at årer og muskler er synlige. Beretningene varierer i detaljer, som antall hoder.

Svakheten

Nuckelaveen tåler ikke rennende ferskvann, så et offer kan slippe unna ved å krysse en elv eller bekk. Det er derfra utformingen av spillet i dette partiet kommer: et kappløp mot vannet, som uhyret ikke kan gå ut i.

Mither o’ the Sea

Mither o’ the Sea er en gammel ånd fra Orknøyene og det eneste vesenet som kan kontrollere nuckelaveen. Ifølge artikkelen holder hun den innesperret i sommermånedene. Teksten sier ikke hva som skjer i de andre månedene, og det er klokt ikke å fylle det hullet.

Å velge en versjon

Siden beretningene varierer i detaljer, som antall hoder, må den som forteller om skikkelsen på nytt, velge en versjon og si hvilken. Spillet i dette partiet bruker bare svakheten og kappløpet mot vannet, som artikkelen oppgir.

En mulig lesning

Blandingen av keltiske og norrøne elementer, som artikkelen foreslår, tyder på at skikkelsen oppsto i møtet mellom folk. Det er en hypotese, ikke et dokumentert faktum: teksten sier «sannsynligvis».

Hva som er uklart

Opphavet er sannsynlig, ikke påvist. Koblingen av navnet til Jo Bens håndskrift er tvilsom. Beskrivelsene er ulike, og artikkelen velger ikke én. Og siden den mest siterte skriftlige kilden er fra slutten av 1800-tallet, vet man ikke hvor mye av historiene Dennison samlet som går tilbake til eldre tider.

For å komme unna til rennende ferskvann med uhyret bak deg, spill Nuckelaveen på heia.


Kilder.

  • Wikipedia, «Nuckelavee» (opphav, opptegnelser av Walter Traill Dennison, utseende, svakhet, Mither o' the Sea)