MMXXVI Skandinaviske historier og eventyr NOPTEN Abonner

Boreal Saga Play

by The Boreal Times · Duna Press-utgaver
Sagaer og konger · Saga eller middelalderkilde

Fagrskinna, «Det fagre pergament»: historien om Norges konger skrevet omkring 1220

Fagrskinna er en historie om Norge fra 800-tallet til 1100-tallet, skrevet omkring 1220 av en ukjent forfatter. Se hva kilden som er brukt samler om perioden den dekker, skaldevers, de sannsynlige kildene, forbindelsen med Morkinskinna og Heimskringla og hva teksten ikke lar oss hevde.

1 min lesing
Illustrasjon av et skrivebord med et bredt pergament rullet ut, med ryddige kanter, dekket av tekstlinjer og vers skrevet i korte rader; ved siden av et blekkhus, en fjærpenn og en liten stabel med andre pergamenter, og bak dem et steinvindu som slipper kaldt lys inn over en fjord med mørkt vann.
Illustrasjon generert av kunstig intelligens

Fagrskinna er en historie om Norges konger, skrevet på norrønt. Kilden som er brukt, daterer den til omkring 1220 og sier at forfatteren er ukjent: det antas ofte at den ble skrevet i Norge, av en islending eller av en nordmann.

Hva den dekker

Teksten forteller Norges historie fra 800-tallet til 1100-tallet, fra Halvdan Svartes karriere til slaget ved Re i 1177. Artikkelen sier at den legger vekt på slag og siterer mange skaldevers, noen av dem bevart ingen andre steder. Denne bevaringen er en del av verkets verdi: versene er en form for opptegnelse fra tiden som prosaen rundt bare ordner.

Navnet

Fagrskinna betyr «Fagert skinn» eller «Fagert pergament». Artikkelen forklarer at navnet kommer fra et av håndskriftene som bevarte den, og viser til pergamentets type.

Kildene og slektningene

Morkinskinna, fra omkring 1220, er en av de skrevne kildene som er foreslått som mest avgjørende for Fagrskinna. Artikkelen setter den også som en umiddelbar kilde til Snorre Sturlasons Heimskringla. I tillegg bygde Fagrskinna trolig på en tapt versjon av Ágrip af Nóregs konunga sögum, fra omkring 1190, én blant flere foreslåtte kilder.

Håndskriftene

Det opprinnelige håndskriftet ble ødelagt av brann. Kopier av det og av et annet pergament overlevde, og teksten når oss den veien.

Begreper

Skald er den norrøne hoffdikteren; kongesaga er en prosafortelling om konger; Ágrip er en tidligere historie, fra omkring 1190, som artikkelen nevner som mulig kilde; slaget ved Re er punktet der fortellingen slutter.

Fire tekster i forhold til hverandre

Artikkelen plasserer Fagrskinna midt i en liten familie av tekster. Ágrip, fra omkring 1190, nevnes som mulig kilde. Morkinskinna, fra omkring 1220, utpekes som en avgjørende skrevet kilde. Snorre Sturlasons Heimskringla bruker Fagrskinna som umiddelbar kilde. Den som leser én av disse tekstene, leser derfor også ekko av de andre, og likhetene mellom dem må leses med det i bakhodet.

Hvorfor versene betyr noe

Siden verket siterer mange skaldevers, og noen bare finnes der, ville tapet av Fagrskinna bety tap av disse versene. Artikkelen går ikke i detalj om hvor mange de er eller hvilke, og denne saken finner ikke på tall.

Hva som fortsatt er usikkert

Forfatteren er ikke identifisert, og opprinnelsen i Norge eller på Island er ikke avgjort. Hovedkildene er «foreslått», ikke bekreftet. Og siden originalen er tapt, finnes teksten bare i kopier, noe som tilsier at verket leses med den varsomheten en har overfor enhver tekst som har kommet via andre hender.

For å finne, blant ark som er snudd, seglene som gjentas i par, spill Fagrskinnas segl.


Kilder.

  • Wikipedia, «Fagrskinna» (datering, forfatterskap, dekning, kilder, forhold til Morkinskinna, Heimskringla og Ágrip, håndskrifter, navnets betydning)