MMXXVI Skandinaviske historier og eventyr NOPTEN Abonner

Boreal Saga Play

by The Boreal Times · Duna Press-utgaver
Sagaer og konger · Saga eller middelalderkilde

Íslendingabók, «Islendingenes bok» av presten Ari Þorgilsson: hva den forteller

Íslendingabók er en kort Islands-historie skrevet av presten Ari Þorgilsson mellom 1122 og 1133. Se hva kilden som er brukt samler om landnåmet, Alltinget, kalenderen, Grønland, kristningen omkring år 1000 og kopiene fra 1600-tallet.

1 min lesing
Illustrasjon av en prest i enkel drakt som skriver ved lysskjær ved et trebord, på pergament, med et hornblekkhus og fjærpenner ved siden av; bak ham viser et smalt vindu en lavaslette og blålige fjell, og på en hylle ligger pergamentruller og en liten utskåret trebåt.
Illustrasjon generert av kunstig intelligens

Íslendingabók, «Islendingenes bok», er en kort Islands-historie. Kilden som er brukt, tilskriver den presten Ari Þorgilsson og daterer den, ifølge forskerne, til mellom 1122 og 1133, ut fra prologens henvisninger til biskopene Þorlákur Runólfsson (1118–1133) og Ketill Þorsteinsson (1122–1145).

De to versjonene

Verket fantes opprinnelig i to versjoner, men bare den yngste har overlevd. Den eldste omfattet kongene i Norge og ble brukt av senere forfattere av kongesagaer.

Hva den forteller

Landnåmet på Island skjedde i Harald 1. av Norges regjeringstid. Den første nybyggeren var Ingólfur Arnarson, som kom til stedet der Reykjavík ligger, og landet var dekket av skog.

Úlfljótr tok med lovene fra Norge, Alltinget ble grunnlagt på Þingvellir, og Úlfljótr ble den første lovsigemannen. Omkring 955 foreslo Þorsteinn surtr å legge til en uke hvert sjuende år for å rette opp kalenderen. Þórðr gellir foreslo å dele landet i rettskvartaler, med et tillegg som ga nordlendingene fire ting.

Grønland ble bosatt fra Island omkring 985. Når det gjelder kristningen, sendte kong Olav 1. misjonæren Þangbrandr, som møtte motstand. På Alltinget, omkring 999 eller 1000, avgjorde Þorgeirr Ljósvetningagoði at alle skulle ta imot kristendommen, med tre innrømmelser til hedningene, som senere ble opphevet.

Håndskriftene

To papirhåndskrifter fra 1600-tallet, AM 113 a fol. og AM 113 b fol., er grunnlaget for moderne utgaver og ligger i Árni Magnússon-instituttet i Reykjavík. Presten Jón Erlendsson, som døde i 1672, kopierte begge etter samme forelegg på oppdrag fra biskop Brynjólfur Sveinsson, og den første kopien er fra 1651.

Begreper

Alltinget er den nasjonale forsamlingen, grunnlagt på Þingvellir; «lovsigemann» er oversettelsen artikkelen bruker for embetet Úlfljótr var den første til å ha; «rettskvartaler» er de fire inndelingene av landet som Þórðr gellir foreslo. Artikkelen minner også om at den eldre versjonen, som handlet om de norske kongene, ble brukt av forfattere av kongesagaer, og det gir boka en plass i historien til andre tekster enn seg selv.

Hva teksten brukes til

Det som er igjen av Íslendingabók, er en kort bok som ordner landnåmet, lovene, kalenderen, Grønland og kristningen på én tidslinje. Den er grunnlaget for moderne utgaver, og derfor går nesten alt som sies om den i dag, via Jón Erlendssons kopier.

Hva som fortsatt er usikkert

Middelalderforelegget, trolig fra omkring 1200, gikk tapt på slutten av 1600-tallet, og det samme gjorde den eldre versjonen om de norske kongene. Dateringen avhenger av prologens omtaler. Fortellingen om Grímr Goatshoes leting er uklar, og artikkelen sier at han trolig lette etter et møtested. Datoer som kalenderreformen og kristningen er omtrentlige.

For å ordne, én etter én, rullene i en stabel med lover, spill Aris ruller.


Kilder.

  • Wikipedia, «Íslendingabók» (forfatterskap, datering, versjoner, innhold, håndskriftene AM 113 a og b fol., Jón Erlendsson)