Jón Árnason og de islandske folkeeventyrene: samlingen utgitt i Leipzig i 1862 og 1864
Jón Árnason (1819–1888) var bibliotekar på Island og samlet Íslenzkar þjóðsögur og æfintýri, utgitt i to bind i Leipzig. Se hva kilden som er brukt samler om livet hans, samarbeidet med Magnús Grímsson, Konrad Maurers oppmuntring, innflytelsen fra brødrene Grimm og senere utgaver.
Jón Árnason ble født 17. august 1819 på Hof på Island og døde 4. september 1888 i Reykjavík, 69 år gammel. Kilden som er brukt, samler det som er kjent om livet hans og om samlingen som gjorde ham kjent.
Bibliotekaren
Fra 1848 til 1887 var Jón den første bibliotekaren i det som ble Islands nasjonalbibliotek. I 1881 ble tittelen hans endret til nasjonalbibliotekar. Han var også den første konservatoren for den islandske oldsaksamlingen, som ble Islands nasjonalmuseum.
Samarbeidet
Han og Magnús Grímsson samlet folkeeventyr sammen. Deres første samling, Íslenzk Æfintýri, kom ut i 1852 og vakte liten oppmerksomhet. De tok opp arbeidet igjen etter at Konrad Maurer reiste rundt på Island i 1858 og oppmuntret dem. Magnús døde i 1860, og Jón fullførte samlingen alene.
Utgivelsen
Samlingen kom ut som Íslenzkar Þjóðsögur og Æfintýri, i to bind, i 1862 og 1864, i Leipzig, med hjelp fra Maurer. Den er på over 1300 sider. Jón var inspirert av brødrene Grimms Kinder- und Hausmärchen.
Alvene
Artikkelen nevner alvene, álfar: oversikten over islandsk folketro og alvetro i samlingens innledning ga rammen J. R. R. Tolkien utformet alvene sine i.
Nyutgavene
Samlingen ble utgitt på nytt i Reykjavík, i seks bind, mellom 1954 og 1961.
Begreper
Þjóðsögur betyr «folkets fortellinger»; æfintýri betyr «eventyr»; álfar er alver; konservator er en som tar vare på en museumssamling. Begrepene står i samlingens tittel og i Jóns embete, og de oppsummerer arbeidet hans: å ta vare på, på den ene siden, det folket fortalte og, på den andre, landets gamle gjenstander.
I tall
Jóns liv spenner over 69 år; embetet som bibliotekar, 39 år, fra 1848 til 1887; samlingen fra 1862 og 1864 har to bind og over 1300 sider; nyutgaven fra 1954 til 1961 har seks bind. Det er tallene artikkelen gir, og de viser et langvarig arbeid, gjort ved siden av et embete.
Hvem som dro prosjektet
Artikkelen legger vekt på to navn: Konrad Maurer, hvis reise i 1858 satte arbeidet i gang igjen, og brødrene Grimm, hvis samling inspirerte Jón. Mellom de to står Magnús Grímsson som partneren som ikke fikk se samlingen utgitt.
Hva som fortsatt er usikkert
Artikkelen sier at Jón eller Magnús kan ha «pusset på» ordlyden i fortellingene, men at de kjente endringene er små. Den påpeker at islandsk stilsmak skilte seg lite fra resten av Europas, noe som kan redusere virkningen av enhver redigering. En fotnote sier at manuskriptet ble oppdaget i München i 1971. Artikkelen ordner ikke fortellingene i kategorier som troll eller spøkelser, og det gjør heller ikke denne saken.
For å binde sammen fire brikker på rad, som å dra i tråden i et eventyr, mot en motstander, spill Trådene i Jóns fortellinger.
Kilder.
- Wikipedia, «Jón Árnason (author)» (liv, bibliotekar, Magnús Grímsson, Konrad Maurer, utgivelse i 1862 og 1864, Grimm, utgave fra 1954–61)