MMXXVI Skandinaviske historier og eventyr NOPTEN Abonner

Boreal Saga Play

by The Boreal Times · Duna Press-utgaver
Eventyr og folketro · Myte eller legende

Mestermøy, mesterjenta: eventyret til Asbjørnsen og Moe og «den magiske flukten»

Mestermøy er et norsk eventyr fra samlingen til Asbjørnsen og Moe, knyttet til typen «den magiske flukten». Se hva kilden som er brukt samler om hvem som fortalte det, handlingen, kjempens oppgaver, flukten, den glemte bruden, variantene og hva som fortsatt er usikkert.

1 min lesing
Illustrasjon av et enormt, skittent trefjøs i et norsk eventyrmiljø, med en ung kvinne med hodeskaut og rød skjørt som holder en kvistkost ved siden av en prins i blå kåpe som ser på gjødselhaugen; gjennom døra i bakgrunnen faller skyggen av en stor kjempe med mørkt skjegg over en granskog.
Illustrasjon generert av kunstig intelligens

Mestermøy, på engelsk The Master Maid, er et norsk eventyr fra samlingen Norske Folkeeventyr av Peter Christen Asbjørnsen og Jørgen Moe. Kilden som er brukt, sier at Moe skrev det ned etter fortelleren Anne Godlid, i Seljord, høsten 1842. George Dasent oversatte det til engelsk i 1859, og Andrew Lang tok det med i Blue Fairy Book fra 1889.

Eventyrtypen

Eventyret er type 313 i Aarne–Thompson-klassifikasjonen, «den magiske flukten», der helten og en hjelper slipper unna en motstander ved å forvandle seg eller bruke magiske gjenstander. Det finnes en undertype, den om «den glemte bruden», ATU 313C. Ørnulf Hodne kaller denne typen «Mestermø» i sin klassifikasjon av norske eventyr.

Handlingen

Den yngste sønnen til en konge arbeider for en kjempe, som forbyr ham å gå inn i visse rom. Gutten adlyder ikke og finner Mestermøy, som hjelper ham med å klare tre oppgaver: å rydde stallene, å hente inn en ildsprutende hest og å hente «ildskatten» i helvete.

På den fjerde dagen befaler kjempen henne å drepe og koke prinsen. Hun legger en lokkedue i hans sted, og de to flykter over havet. Hennes magiske gjenstander, blant dem salt og vann, skaper hindringer som stanser kjempen.

Hjemme hos prinsen glemmer han henne når han spiser et eple fra en bryllupsgjest. Hun blir i en hytte og bruker gullet sitt til å skremme bort tre forfølgere. Det gylne eplet og hønsene hennes gir prinsen minnet tilbake, og han gifter seg med henne. Søsteren til den rivaliserende bruden blir drept som heks.

Variantene

Artikkelen nevner beslektede eventyr: «De to kongsbarna», «Vannnymfen», «Nix Nought Nothing» og «Foundling-Bird». Forskere knytter motivet med den magiske flukten til den greske myten om Jason og Medea. Den nevner også en serbisk variant, «Væren med gullull», og «Yvon og Finette» av Laboulaye.

Begreper

Magisk flukt er motivet der de flyktende kaster gjenstander som blir til hindringer; glemt brud er undertypen der helten glemmer hjelperen; ATU er forkortelsen for den internasjonale katalogen over eventyrtyper, etterfølger til Aarne–Thompson-klassifikasjonen; Mestermø er det norske navnet på typen. Av gjenstandene artikkelen snakker om, nevner den salt og vann, uten å liste opp de andre.

Hva som fortsatt er usikkert

Artikkelen sier at jenta som hjelper helten, «kan være» kjempens datter eller en av døtrene hans, så identiteten hennes er ikke fast. Urformen som Joseph Jacobs foreslo, er en rekonstruksjon, ikke en nedtegnet tekst. Koblingen til Shakespeares Stormen beskrives som en «mulig forløper», ikke som en bekreftet kilde. Og artikkelen gir «Djevelens datter» som alternativt navn, uten å forklare hvor utbredt det er.

For å sette ballene i en stall i orden, ett tomt rom om gangen, spill Mestermøys stall.


Kilder.

  • Wikipedia, «The Master Maid» (Norske Folkeeventyr, Anne Godlid, type ATU 313, handling, varianter, oversettelser av Dasent og Lang)