Níðhogg, dragen som gnager røttene til Yggdrasil: hva tekstene sier
Níðhogg er i de norrøne kildene vesenet som gnager på en av røttene til verdenstreet og lever av lik på Náströnd. Se hva kilden som er brukt samler om Gylfaginning, Grímnismál, Völuspá, ekornet Ratatosk og den omdiskuterte betydningen av navnet.
Níðhogg, også skrevet Nidhogg, er et vesen i de norrøne kildene som knyttes til treet Yggdrasil og dødsriket. Kilden som er brukt, samler det tre tekster sier om ham.
Hva kildene sier
I Gylfaginning gnager Níðhogg på en av de tre røttene til Yggdrasil, den som ligger over Niflheim; artikkelen sier at han gnager på den nedenfra. I Grímnismál sliter han i treet nedenfra, og diktet nevner ekornet Ratatosk som budbringer mellom ham og ørnen. Artikkelen påpeker at Snorre tydelig brukte dette diktet som kilde.
I Völuspá dukker Níðhogg opp to ganger. Første gang suger han på lik i salen på Náströnd. Andre gang, nær slutten, kalles han en drage og en slange som kommer fra Niðafjöll.
Ekornet
Ratatosk løper opp og ned i asken og bærer «misunnelige ord» mellom ørnen og Níðhogg, ifølge Gylfaginning og Grímnismál.
Náströnd
Ifølge Völuspá er Náströnd en sal av ormeryggrader. Artikkelen sier at det er slangenes rike, skilt fra resten av Hel av elva Gjøll, som er laget av giften deres. Dit havner sjeler som nektes å gå over Gjallarbrú, og også Loke. Blant de døde som Níðhogg lever av, nevner artikkelen mordere, horkarer og edsbrytere.
Navnet
Endelsen -hǫggr betyr «hogger», «biter» eller «slager». Begynnelsen er usikker. Den kan være niðr, «ned», som ville gitt «Biter nedenfra»; den kan være níð, et uttrykk for sosial vanære, som ville gitt «Ondskapsbiter»; eller den kan henge sammen med niða-, «mørk», som ville gitt «Slager i mørket», uten kjente beslektede ord.
Begreper
Yggdrasil er verdensasken; Niflheim er området roten som gnages, ligger over; Náströnd er salen av ormeryggrader; Gjøll er giftelva; Ratatosk er budbringerekornet. Hvert av dem dukker opp i en ulik tekst, og artikkelen viser Níðhogg der de krysser hverandre: under treet, mellom røttene, de døde og giften.
Slik kan en lese de tre kildene
Gylfaginning og Grímnismál setter ham ved roten av treet, opptatt med å gnage. Völuspá setter ham blant de døde og, til slutt, i lufta, som drage. Dette er to ulike bilder, og artikkelen reduserer dem ikke til ett.
Hva som fortsatt er usikkert
Meningen med slutten av Völuspá er omdiskutert. Den vanligste lesemåten ser i Níðhoggs komme et tegn på ragnarok; en annen ser fornyelse eller forløsning, med slangen som bærer de døde bort. Strofen før slutten regnes som uekte av oversetteren Henry Adams Bellows. Artikkelen peker også på at Níðhogg ikke er nevnt i noen annen gammel kilde, og at lengden på vokalen i begynnelsen av navnet ikke er avgjort i tekstene.
For å rette opp, knute for knute, skaden på en gnagd rot, spill Níðhoggs røtter.
Kilder.
- Wikipedia, «Nidhogg» (Gylfaginning, Grímnismál, Völuspá; Náströnd; Ratatosk; etymologi)