Jomfruen på glassberget: den yngste sønnen, hesten og de tre gulleplene
I «Jomfruen på glassberget» vokter den yngste sønnen enga, får en hest og klatrer på tre forsøk opp glassberget og tar prinsessens tre gulleple. Se handlingen, ATU 530-typen og hypotesene om eventyrets opprinnelse, som fortsatt er omstridt.
«Jomfruen på glassberget», på engelsk «The Princess on the Glass Hill» og også kjent som «The Maiden on the Glass Mountain», er et norsk eventyr som Peter Christen Asbjørnsen og Jørgen Moe samlet i Norske Folkeeventyr. Kilden som denne saken bygger på, oppsummerer handlingen, klassifiserer eventyret og lister varianter og hypoteser om opprinnelsen. Første halvdel av artikkelen ble lest, og denne saken holder seg til den.
Handlingen
Høyet på en bondes eng blir spist opp hvert år på St. Hans-natten. Han sender sønnene for å vokte den, én om gangen. De to eldste blir skremt bort av jordskjelv. Den yngste, kalt Boots eller Cinderlad, blir gjennom tre jordskjelv og fanger en hest. Han temmer dyret med stål fra fyrtøyet sitt. Seletøyet er av messing det første året, av sølv det andre og av gull det tredje. Han sier ingenting til familien.
Glassberget
En kongsdatter sitter på et glassberg og holder tre gulleple. Den som tar dem, vinner jenta og halve kongeriket. Brødrene lar Boots bli igjen. En ridder i messingrustning rir en tredjedel opp og tar et eple. I neste prøve, i sølv, kommer han to tredjedeler opp og tar det andre. I gull kommer han til toppen, tar det tredje og slipper unna uten å bli gjenkjent.
Utfallet
Kongen kaller sammen alle. Brødrene sier at Boots har sittet i asken hele tiden. Boots viser fram eplene, gifter seg med prinsessen og får halve kongeriket.
Klassifisering og slektninger
Eventyret er av typen Aarne–Thompson–Uther 530, oppkalt etter glassberget. Forskere deler handlingen i to deler: hvordan den magiske hesten skaffes, og bragden på berget. Beslektede typer inkluderer 531, 533, 550 (Den gylne fuglen, for vakt-motivet), 314, 502 og 532. Bolte, Polívka og Cox kalte helten en «mannlig Askepott», derav engelske titler som «Ashboy» eller «Ashlad».
Varianter verden over
Hodne listet 33 norske varianter. Det finnes versjoner i Sverige, Danmark og Finland. I Tyskland rapporterte Ranke over 60 varianter, blant dem Grimms Old Rinkrank (KHM 196). Det finnes også versjoner i Øst-Europa og Kaukasus, de baltiske landene, Irland, Den iberiske halvøy, Italia, Latin-Amerika, Tyrkia og Irak. Arkivtallene varierer etter studie: Estland har 157 til 180, Litauen 254 til 330 og Latvia omtrent 420.
Termer
ATU 530 er nummereringen av eventyrtypen. Boots og Cinderlad er engelske navn på yngstesønn-helten. Norske Folkeeventyr er samlingen til Asbjørnsen og Moe. En oikotype er en regional versjon av en eventyrtype.
Hva som fortsatt er usikkert
Eventyrets opprinnelse er omstridt. Von Sydow, El-Shamy, Cosquin og Ranke antyder røtter i det egyptiske eventyret om den dødsdømte prinsen, som har tårnmotivet; Boberg tilskrev det et ridende folk fra den indoeuropeiske perioden; Honti var uenig; Krohn foreslo vandring fra India; Dzagurov foreslo en sørlig, kanskje kaukasisk opprinnelse og mente glassbergmotivet var sent. Lesningen av hestens farger og sammenligningene med Brunhild og den ungarske táltos-hesten er tolkninger, ikke påviste bånd.
For å klatre opp skråningen og plukke eplene, mens du unngår steinene som kommer ned, spill Oppstigningen på glassberget.
Kilder.
- Wikipedia, «The Princess on the Glass Hill» (Norske Folkeeventyr; handling; type ATU 530; varianter i Norge, Tyskland, Skandinavia, Baltikum, Irland og andre steder; opprinnelseshypoteser av von Sydow, Boberg, Honti, Krohn og Dzagurov; delvis lesing av artikkelen)