MMXXVI Skandinaviske historier og eventyr NOPTEN Abonner

Boreal Saga Play

by The Boreal Times · Duna Press-utgaver
Myter og guder · Myte eller legende

Angrboða, jotunkvinnen i Járnviðr: mor til Fenrir, Midgardsormen og Hel

Angrboða forekommer lite i kildene: Völuspá hin skamma navngir henne som Lokes make, Gylfaginning gir henne tre monstrøse barn, og Völuspá taler om en gammel kvinne i Jernskogen. Se hva som er belagt, hva som er slutning og hvorfor navnet kan være sent.

1 min lesing
Illustrasjon av en jotunkvinne i mørk kappe og med langt hår som sitter i hjertet av en skog med trær med metallgrå stammer og blader som ligner blad av kniver; ved føttene hennes en ung ulv, en sammenrullet slange og en jente med ansikt halvt lyst, halvt skyggefullt; kaldt måneskinn mellom stammene og rimdekte røtter.
Illustrasjon generert av kunstig intelligens

Angrboða er en jotunkvinne i norrøn mytologi, fremstilt som Lokes make og mor til monstre. Kilden som denne saken bygger på, viser at kildene sier lite om henne, og at en del av det som sies, er slutninger. Denne saken skiller mellom det som er belagt, og det forskere utleder.

Hva tekstene sier

Völuspá hin skamma, den «korte Völuspá», er diktet som navngir henne som Lokes make og mor til ulven Fenrir. Artikkelen fastslår at dette er den eneste omtalen av henne i den eldre Edda. I Gylfaginning i Snorres Edda kalles hun en jotunkvinne i Jotunheim, og de tre monstrøse barna hun fikk med Loke, nevnes der.

De tre barna

Ifølge Gylfaginning er barna Fenrir, ulven, Midgardsormen Jörmungandr og Hel, som hersker over de døde. Artikkelen minner også om at Loke i Völuspá hin skamma i tillegg avlet Sleipnir med Svaðilfari, men Angrboða er ikke nevnt som Sleipnirs mor.

Den gamle kvinnen i Jernskogen

I strofe 40 i Völuspá oppdrar en «gammel kvinne» i Járnviðr Fenrirs ætt. Forskere identifiserer henne mest sannsynlig med Angrboða. Gylfaginning gjengir passasjen: en jotunkvinne øst for Midgard, i Jernskogen, avler jotunsønner i ulveham, og en av dem, kalt Moongarm i den siterte oversettelsen, skal sluke solen og fylle himmelen med blod. I strofe 42 opptrer Eggþér som gjeter for jotunkvinnen som bor i Járnviðr.

Navnet

Det gammelnorrøne navnet er oversatt som «hun som bringer sorg», «hun som tilbyr smerte» eller «skadebyder». Det første leddet betyr «bry, nød», også «sorg», og ble lånt inn i engelsk som anger, «sinne». Det andre leddet kommer fra urgermansk *beudan, «å tilby».

Termer

En jotunkvinne er en kvinnelig jotun, og Járnviðr er Jernskogen, der kvinnelige jotner bor. Völuspá hin skamma er den «korte Völuspá», et dikt innenfor Hyndluljóð-stoffet. Gylfaginning er den delen av Snorres Edda som lister opp barna. Eggþér er gjeteren til jotunkvinnen i Járnviðr, ifølge strofe 42. Disse termene viser at bildet settes sammen av deler fra ulike dikt, ikke fra én enkelt fortelling.

Hva som fortsatt er usikkert

Noen forskere regner navnet Angrboða som en sen oppfinnelse, ikke tidligere enn 1100-tallet. Tradisjonen om tre monstre født av Loke og en jotunkvinne kan være eldre enn navnet. Identifiseringen av jotunkvinnen i Járnviðr med Angrboða er en slutning, beskrevet som «mest sannsynlig», og ikke et uttrykkelig belegg. Peter H. Salus og Paul B. Taylor mener at Eggþér kan ha vært Angrboðas ulvegjeter, noe som også er en hypotese. Artikkelen behandler ikke Skáldskaparmál.

For å se en flekk vokse gjennom en hel skog til den har bare én farge, spill Jernskogen.


Kilder.

  • Wikipedia, «Angrboda» (Völuspá hin skamma, Gylfaginning, Völuspá strofe 40 og 42, Járnviðr, barn, navnets betydning, hypoteser av Salus og Taylor)