MMXXVI Skandinaviske historier og eventyr NOPTEN Abonner

Boreal Saga Play

by The Boreal Times · Duna Press-utgaver
Sagaer og konger · Saga eller middelalderkilde

Heiðarvíga saga: fortellingen om heidrapene, og bladene som brant i København

Heiðarvíga saga følger etterkommere av Egill Skallagrímsson i stridigheter som ender med drap på en hei. Den er dårlig bevart: tolv blad av det eneste håndskriftet brant i København i 1728, og alt som er igjen, er et sammendrag skrevet etter hukommelsen av Jón Grunnvíkingur.

1 min lesing
Illustrasjon av en vid, trefri islandsk hei med gulnet gress og grunne pytter under en stormfull himmel; i forgrunnen møtes to grupper av væpnede menn i mørke kapper på avstand, med spyd og skjold; i bakgrunnen blålige åser og et ensomt torvhus, og en ravn på en stein.
Illustrasjon generert av kunstig intelligens

Heiðarvíga saga, «fortellingen om heidrapene», er en av islendingesagaene. Kilden som denne saken bygger på, beskriver den som dårlig bevart, og det er det første leseren trenger å vite: en del av teksten gikk tapt og er bare kjent gjennom et sammendrag. Denne saken holder seg til det artikkelen inneholder, som er lite, og sier det der det trengs.

En dårlig bevart saga

Ifølge artikkelen er sagaen «dårlig bevart». Tolv blad av det eneste bevarte håndskriftet ble ødelagt, sammen med den eneste kopien av dem, i bybrannen i København i 1728. Derfor når den leseren med et hull i midten.

Sammendraget etter hukommelsen

Den tapte delen er bare kjent gjennom et sammendrag skrevet etter hukommelsen av den islandske lærde Jón Grunnvíkingur (1705–1779). Det sammendraget er den eneste bevarte formen av dette innholdet. Artikkelen sier ikke mer om hvordan det ble laget, og denne saken utleder ikke hva sammendraget kan ha utelatt.

Hva den forteller

Sagaen følger etterkommerne av Egill Skallagrímsson. Langvarige stridigheter og konflikter mellom dem ender i en kamp og påfølgende drap på heia, som gir sagaen navnet. Artikkelen nevner ingen andre personer og gir ingen flere detaljer om handlingen.

En av de eldste?

Noen forskere mener at sagaen kan være blant de eldste islendingesagaene. Artikkelen oppgir ingen fast datering og forklarer ikke resonnementet bak tanken, så den står igjen som oppfatningen til en del av forskerne.

Moderne lesninger

Artikkelen lister nyere studier. Joanne Shortt Butler (2020) undersøker hvordan hullene i teksten påvirker leserens engasjement i fortellingen. Alexander Wilson (2022) diskuterer de «dissonante stemmene» i sagaens prosimetrum, altså blandingen av prosa og vers. Jesse Byock (1993) behandler feide i de islandske sagaene, noe som angår stridighetene i historien. Viðar Hreinsson (1997) tok sagaen med i en oversettelse av fullstendige sagaer, og Icelandic Saga Database har teksten og en engelsk oversettelse.

Termer

Heiðarvíga betyr «om heidrapene». Prosimetrum er blandingen av prosa og vers i ett og samme verk. En lakune er et stykke som mangler i en tekst. Jón Grunnvíkingur er den lærde fra 1700-tallet hvis sammendrag bevarer den brente delen.

Hva som fortsatt er usikkert

Artikkelen oppgir ingen skrivetid, og heller ikke grunnen til at den regnes som muligens gammel. Jón Grunnvíkingurs sammendrag ble laget etter hukommelsen, og det det har av den tapte delen, kan ikke kontrolleres mot det opprinnelige håndskriftet, som brant. Artikkelen beskriver heller ikke Borgarfjörður som handlingssted, selv om det forekommer i en bibliografitittel om Borgarfjörður-sagaene.

For å gjennomsøke en hei etter skjulte grupper, spill Heia der de kjempet.


Kilder.

  • Wikipedia, «Heiðarvíga saga» (tapet av tolv blad i brannen i København i 1728, Jón Grunnvíkingurs sammendrag, handling, datering, bibliografi av Finlay, Shortt Butler, Wilson, Byock og Viðar Hreinsson)