MMXXVI Skandinaviske historier og eventyr NOPTEN Abonner

Boreal Saga Play

by The Boreal Times · Duna Press-utgaver
Myter og guder · Myte eller legende

Heiðrún, geita på Valhall som gir mjød til alle einherjene

Geita Heiðrún står på Valhall, spiser bladene på treet Læraðr, og hver dag renner det mjød fra henne. Se hva Grímnismál og Gylfaginning sier, hva diktet Hyndluljóð gjør med navnet hennes og hvorfor etymologien er omstridt.

2 min lesing
Illustrasjon av en lys geit som står på taket av gullskjold på en stor tømmerhall og napper i bladene på et enormt tre med vridde greiner; en gylden tråd av mjød faller fra juret og ned i en stor jernkjel, mens skjeggete krigere løfter drikkehorn nedenfor, under en himmel av oransje skyer.
Illustrasjon generert av kunstig intelligens

Heiðrún er en geit i norrøn mytologi som står på Valhall. Kilden som denne saken bygger på, samler de få linjene kildene gir henne: hva hun spiser, hva som renner fra henne, en fornærmelse der navnet hennes forekommer, og en hypotese om opprinnelsen til navnet. Artikkelen advarer selv om at etymologien fortsatt er omstridt og at den trenger flere henvisninger, og denne saken følger den forsiktigheten.

Hva de to Eddaene sier

I den eldre Edda er Heiðrún nevnt to ganger. I Grímnismál beskrives hun på en måte som ligner det Snorre Sturluson skrev senere. Snorres Edda beskriver henne i Gylfaginning, kapittel 38 til 43, ifølge artikkelen. Siden Snorre siterer andre strofer fra Grímnismál, mener artikkelen det er rimelig at han kjente strofen om Heiðrún og brukte den som kilde.

Bladene og mjøden

Heiðrún er en geit som står på Valhall. Hun spiser løvet på treet Læraðr, som artikkelen kaller berømt i kildene. Fra juret hennes renner det mjød hver dag, og den mjøden fyller et kar. Mengden er nok til at alle einherjene blir fullstendig fulle.

Geita i en fornærmelse

I diktet Hyndluljóð bruker jotunkvinnen Hyndla ordet «Heiðrún» som en fornærmelse mot gudinnen Freyja. Thorpe og noen andre oversettere gjengir det som «geit». Artikkelen registrerer bruken, men forklarer ikke hvorfor akkurat det ordet skulle såre, og denne saken går heller ikke lenger enn det artikkelen sier.

Hjorten og navnet

Himmelhjorten Eikþyrnir er knyttet til navnet Heiðrún. Anatoly Liberman foreslår at Heiðþyrnir, navnet på den laveste himmelen i skandinavisk kosmologi, dannet av heið, «klar himmel», ble delt i to halvdeler. Av disse halvdelene skal navnene på geita Heiðrún og hjorten Eikþyrnir ha oppstått. Leddet rún kan ha skjult flere ordspill, men er også en vanlig endelse i kvinnenavn.

Termer

Heiðrún er navnet på geita, og Læraðr er treet hun spiser av. Eikþyrnir er himmelhjorten som er knyttet til navnet hennes. Einherjene er de som drikker mjøden på Valhall. Heið betyr «klar himmel», og rún er det siste leddet i navnet. Artikkelen lister også engelske former av navnet, blant dem Heidrun, Heidhrun, Heithrun og Heidrún, som bare er ulike måter å skrive det samme navnet på.

Hva som fortsatt er usikkert

Artikkelen sier at etymologien til Heiðrún «fortsatt er omstridt», og det samme gjelder det moderne tyske navnet Heidrun. Libermans hypotese er et forslag fra en forsker, ikke et faktum. Artikkelen er også merket som i behov av flere henvisninger, så det den sier om Grímnismál og Gylfaginning, bør kontrolleres i selve tekstene. Her finnes ingen beskrivelse av håndskrifter, og denne saken kan ikke si mer om mjøden enn de siterte kildene gjør.

For å servere mjøden i nøyaktige mål, med umerkede kar, spill Heiðruns mjød.


Kilder.

  • Wikipedia, «Heiðrún» (Grímnismál, Gylfaginning, Hyndluljóð, treet Læraðr, hjorten Eikþyrnir, Libermans hypotese, omstridt etymologi)