Hiisi: fra hellig lund til demon, og elgen han laget av råtten ved
På finsk og estisk navnga hiisi først hellige steder, så mytiske vesener og til slutt noe nær den kristne djevelen. Se hva artikkelen sier om gravfelt, trylleviser, Kalevala og Lemminkäinens elg, og hva som bare er spekulasjon.
Hiisi er et begrep i de finske mytologiene. Kilden som denne saken bygger på, sier at det først betegnet hellige steder og senere kom til å navngi mytiske vesener av flere slag. Den veien fra sted til vesen, og så til djevel, er tråden i denne saken, som hviler på den ene artikkelen og markerer det den behandler som spekulasjon.
Et sted før et vesen
Artikkelen gir lite etymologi, men minner om at hiis på estisk er en hellig lund, vanligvis av trær på høyt terreng. Senere dukker Hiisis navn opp som egennavn, på en guddom eller en ånd, muligens etter at den opprinnelige betydningen gikk tapt. Flertallet er hiidet.
Lund og gravfelt
Eldre arbeider, som Abercrombys (1898), beskriver Hiisi som en ånd i høydeskogene. Mauno Koski og andre foreslo at hiisi og hiis hovedsakelig var knyttet til gravsteder eller de hellige områdene rundt dem, og at en sekundær betydning gjaldt dominerende eller uvanlige trekk i landskapet. Tallgren (1933) pekte på 15 eller 16 mulige Hiisi-steder, i stor grad ut fra stedsnavn, og Koski (1967) pekte på 14 gravfelt fra jernalderen, også ut fra navn. Wessman (2009) undersøkte koblingen mellom disse gravfeltene og Hiisi-stedene.
I trylleviser
Hiisi var knyttet til åser, fjell og skoger, og til vilt og pelsverk. Biskop Mikael Agricolas liste over hedenske guder beskrev ham slik, ved siden av Tapio. I trylleformler ble «Hiisi» brukt som forstavelse for dyr, sykdommer og plager, og noen ganger i forbannelser. Folkeviser tilskriver ham opprinnelsen til slanger, osp og jern. I gåter var en furu «Hiisis elg», og torden var nyingen fra «Hiisis hest».
I Kalevala
Hiisi forekommer i mange runoer. I buestrengen til Joukahainen, laget av en elg fra Hisi (runo VI), og i skylden han får for Väinämöinens øksesår (runo VII). Lemminkäinen påkaller ham i trylleformler og eier et sverd smidd eller slipt av Hiisi (runo XI og XII). Lemminkäinens jakt på Hiiden hirvi, Hiisis elg, er hovedoppdraget i runo XIII: Hiisi bygger den av råtten ved til hodet, pil til gevirene og kvister og siv til resten. Det er også «Hiisis ildsprutende hingst» (runo XIV), en åker med slanger som han pløyer (runo XIX) og skapelsen av slangene (runo XXVI).
Den kristne djevelen
Forskere antyder at Hiisis onde side ble sterkere etter kristningen, på 1100- og 1200-tallet. I nyere folketro er han nesten identisk med den kristne djevelen. På moderne finsk er hiisi og avledninger som hitto milde banneord.
Termer
Hiisi er navnet, og hiidet er flertallsformen. Hiis er den hellige lunden på estisk. En runo er hvert kvad i Kalevala. Hiiden hirvi er Hiisis elg. Disse termene viser navnets vei: fra lunden til vesenet som bor der.
Hva som fortsatt er usikkert
Artikkelen markerer koblingen til gravfelt som nyere spekulasjon. Den sier at de opprinnelige betydningene kan ha gått tapt etter kristningen, og at noen påstander om folketro trenger kildehenvisning. Ifølge den hviler skillene mellom tidlige og sene betydninger på tolkning av begrenset grunnlag. Det er også et brev fra Cajanus (1674) som kaller Hiisi en sønn av Kaleva, uten flere detaljer.
For å plante en nummerert lund uten å gjenta et eneste tre, spill Hiisis lund.
Kilder.
- Wikipedia, «Hiisi» (etymologi, estisk hellig lund, gravfelthypotesen, trylleviser, Agricola, Kalevala runo VI til XXVI, den kristne djevelen; bygger på Abercromby, Lönnrot, Tallgren, Koski og Wessman)