Kormáks saga: skalden Kormákr, Steingerðr og et bryllup som kommer for sent
Kormáks saga forteller om en islandsk skald fra 900-tallet, forlovet med Steingerðr, som på grunn av en forbannelse kommer for sent til bryllupet. Se handlingen, versene, det eneste fullstendige håndskriftet og hva som er usikkert om forfatter og datering.
Kormáks saga er en islendingesaga om en skald fra 900-tallet. Kilden som denne saken bygger på, oppsummerer handlingen, versenes plass og det som er kjent om teksten, og denne saken følger den oppsummeringen. Den forteller ikke episoder som artikkelen ikke har med.
En skald og en brud
Sagaen handler om Kormák Ögmundarson, en islandsk skald fra 900-tallet. Kvinnen han elsker, er Steingerðr Þórkelsdóttir, som han blir forlovet med. Artikkelen gir handlingen en enkel linje, og teksten er organisert rundt den.
Forbannelsen og bryllupet
På grunn av en forbannelse kommer Kormákr for sent til sitt eget bryllup, og Steingerðr gifter seg med en annen mann. Det er vendepunktet i historien: forlovelsen finnes, men bryllupet skjer ikke slik skalden ventet. Artikkelen sier ikke hvem som la forbannelsen på ham, og denne saken finner det ikke på.
Eksil og død
Deretter følger Kormákr kong Harald Gråfell til Irland. Senere, i Skottland, dør han i en kamp mot en trollmann. Artikkelen oppsummerer resten av skaldens liv slik, i to korte setninger.
Versene
Sagaen bevarer et betydelig antall dikt som tilskrives Kormák, lausavísur, mange av dem om kjærligheten til Steingerðr. I ett sett strofer minnes han hvordan han møtte henne, og disse versene representerer stilen og innholdet i kjærlighetsdiktene hans. Artikkelen merker seg at kjærlighetserklæringene i versene ofte står i kontrast til skaldens provoserende oppførsel. Artikkelen har en lydlesning av én strofe, som vi ikke gjengir her.
Forfatteren
Forfatteren er ukjent. Ifølge artikkelen bygger han på muntlig tradisjon og legger lite til selv. Han forener ikke fullt ut de ulike fremstillingene av Kormákr som han kjente, og setter ofte bare scenen for skaldens strofer.
Håndskriftet og dateringen
Sagaen ble trolig skrevet i første del av 1200-tallet, og den antas å være blant de første som ble komponert, selv om den er godt bevart. Den eneste fullstendige versjonen står i det islandske håndskriftet Möðruvallabók, AM 132 fol.
Videre lesning
Artikkelen viser til utgaven Íslenzk fornrit VIII, av Einar Ól. Sveinsson (1939), oversettelsene av Lee M. Hollander (1949), Viðar Hreinsson (1997) og Collingwood og Jón Stefánsson (1902), Russell Pooles studie (1997) av de ti første lausavísurene og et essay av Alexander Wilson (2021) om uønskede gjester i skaldesagaer.
Termer
En islendingesaga er sjangeren av prosafortellinger om islandske slekter. En lausavísa, flertall lausavísur, er en løs strofe som tilskrives en skald. Möðruvallabók er håndskriftet som har den eneste fullstendige versjonen. AM 132 fol. er signaturen i Árni Magnússons samling.
Hva som fortsatt er usikkert
Artikkelen sier at forfatteren bygger på muntlig tradisjon, men den identifiserer ikke hvilke tradisjoner, og dateringen er en sannsynlighet. Teksten forteller ikke hvem som la forbannelsen på ham eller hva den skotske trollmannen ville. Strofene tilskrives Kormák, og artikkelen diskuterer ikke hvor langt de er hans.
For å avgjøre hvem som tar flest frø i en strid om groper, som en som strides om en brud, spill Kormáks groper.
Kilder.
- Wikipedia, «Kormáks saga» (handling, lausavísur, forfatterskap, datering, håndskriftet Möðruvallabók; bygger på Íslenzk fornrit VIII, Hollander, Viðar Hreinsson, Collingwood og Stefánsson, Poole og Wilson)