MMXXVI Skandinaviske historier og eventyr NOPTEN Abonner

Boreal Saga Play

by The Boreal Times · Duna Press-utgaver
Eventyr og folketro · Myte eller legende

Lurvehette: den stygge prinsessen som rir på en geit og beseirer trollene

I Lurvehette drar en stygg, høylytt prinsesse, som rir på en geit og har en tresleiv, til trollenes øy og henter tilbake søsterens hode. Se handlingen, ATU 711-typen, hvor eventyret finnes og hva kildene lar stå uavklart.

2 min lesing
Illustrasjon av en jente med uregjerlig hår og en fillete hette, ridende på en mørk geit med en tresleiv i hånden, ved siden av en båt på en steinete strand; på øya i bakgrunnen viker tre troll tilbake for henne, og en ung kvinne i lys kjole venter i båten med en duk rundt halsen; en himmel med lave skyer og kaldt vinterlys.
Illustrasjon generert av kunstig intelligens

Lurvehette, på engelsk Tatterhood, er et norsk eventyr samlet av Peter Christen Asbjørnsen og Jørgen Moe i Norske Folkeeventyr. Kilden som denne saken bygger på, viser til George Webbe Dasents oversettelse, Popular Tales from the Norse (Edinburgh, 1888). Den oppsummerer handlingen, klassifiserer eventyret og diskuterer hvor det finnes. Ruth Manning-Sanders gjenfortalte en versjon i A Book of Witches (1966), og eventyret er i slekt med Kate Crackernuts.

Handlingen

En barnløs konge og dronning adopterer en jente. Da dronningen ser at adoptivdatteren leker med en tiggerjente, irettesetter hun henne. Tiggerjenta sier at moren hennes vet hvordan hun kan få dronningen gravid. Tiggerkvinnen nekter først, og dronningen gir henne vin til hun er full. Full sier kvinnen at dronningen skal vaske seg i to bøtter vann, helle vannet under sengen og finne to blomster neste morgen. Hun skal spise den fine blomsten og aldri den stygge. Dronningen spiser den vakre blomsten, begjærer så den andre og spiser den også.

Lurvehette og søsteren

Dronningen føder Lurvehette, som er stygg, høylytt, bærer en tresleiv og rir på en geit. Hun får navnet etter den fillete hetta. Lurvehette lover at dronningens neste barn skal bli vakkert, og en andre datter blir født, søt og skjønn. Søstrene er svært glade i hverandre.

Trollene

Julaften, da jentene er halvstore, kommer en flokk troll, i noen versjoner hekser, som besøker huset hvert sjuende år. Lurvehette insisterer på å møte dem og ber moren holde døren lukket. Den yngre søsteren åpner en dør, blir halshugget og får et kalvehode. Trollene blir drevet bort. Lurvehette seiler alene med søsteren til trollenes øy, beseirer trollene og henter tilbake søsterens hode.

Bryllupet

I et fjernt kongerike forelsker en enkemann av en konge seg i den yngre søsteren, som nekter å gifte seg før Lurvehette gjør det. Prinsen går motvillig med på det. På bryllupsdagen har Lurvehette på filler mens de andre er kledd rikt. På veien til kirken spør prinsen om geita, sleiva og hetta. Hver av dem blir til noe finere: en hest, en vifte eller en tryllestav, og en gullkrone. Hun sier at skjønnheten hennes er større enn søsterens, og det blir slik. Prinsen forstår hennes vesen og er glad for å gifte seg.

Hvor eventyret finnes

Det er ATU-typen 711, «De vakre og stygge tvillingsøstrene». Ifølge Stith Thompson er typen vanlig i Norge og Island og svært sjelden andre steder. Hodne registrerer seks norske varianter. Det finnes meldinger fra Danmark, Sverige (Liungman, 1961), Irland og Amerika, blant dem kilder fra Kentucky og Newfoundland.

Termer

Lurvehette er den norske tittelen. ATU 711 er den internasjonale klassifiseringen av typen. Norske Folkeeventyr er samlingen til Asbjørnsen og Moe. I noen versjoner er trollene hekser, og sleiva blir til en vifte eller en tryllestav.

Hva som fortsatt er usikkert

Kildene om eventyrets utbredelse er i konflikt. Hasan M. El-Shamy mente at typen var begrenset til Europa, men det finnes meldinger om varianter i Tyrkia. Artikkelen har detaljer som varierer fra versjon til versjon, som troll eller hekser og sleiv, vifte eller tryllestav, og den oppgir ikke nøyaktige innsamlingsdatoer. Artikkelen har også siteringsproblemer, blant dem en duplisert henvisning til Hodne.

For å sette en stabel med filler i orden, ved å snu den fra én fille og oppover, spill Lurvehettes filler.


Kilder.

  • Wikipedia, «Tatterhood» (Lurvehette; samling av Asbjørnsen og Moe, Norske Folkeeventyr; Dasents oversettelse; type ATU 711; norske, islandske, svenske, danske, irske og amerikanske varianter; Stith Thompson, Hodne, Liungman, El-Shamy og Sehmsdorf)