MMXXVI Skandinaviske historier og eventyr NOPTEN Abonner

Boreal Saga Play

by The Boreal Times · Duna Press-utgaver
Eventyr og folketro · Myte eller legende

Assipattle og Stoor Worm: eventyret fra Orknøyene der uhyret gir opphav til øyene

I eventyret fra Orknøyene tenner Assipattle, den sjuende sønnen, på leveren til Stoor Worm med en glødende torv; tennene til ormen blir til øyene i nord. Se handlingen, hvem som skrev det ned og hva forskerne diskuterer.

1 min lesing
Illustrasjon av en ung mann med rufsete hår i en liten båt som ror mot gapet på en kjempestor, skjellkledd havorm mens han holder en glødende torv; i bakgrunnen en klippekyst og, i bølgene, holmer som ligner steintenner, med en prinsesse langt borte i et tårn og en hest på stranden.
Illustrasjon generert av kunstig intelligens

Assipattle and the Stoor Worm er et eventyr fra Orknøyene i Nord-Skottland om en ung mann som beseirer et havuhyre. Kilden som er brukt til denne saken, beskriver handlingen, hvem som skrev det ned, og debatten blant forskere om opphavet. Saken skiller mellom det eventyret forteller, og det som er tolkning.

Hvem som skrev det ned

Versjonen vi kjenner, ble bevart av Walter Traill Dennison og utgitt i The Scottish Antiquary i 1891. En samling av Douglas, fra omkring 1893 eller 1896, har også eventyret. Marwick laget en gjenfortelling.

Handlingen

Assipattle er den sjuende sønnen, ikke nødvendigvis den yngste. I historien opptrer prinsessen Gem-de-lovely, en trollmann, sverdet Sickersnapper og hesten Teetgong. Assipattle tenner på leveren til uhyret med en glødende torv. Ormen vrir seg og dør.

Opphavet til øyene

Når uhyret dør, gir det opphav til steder på kartet. Tennene blir til Orknøyene, Shetland og Færøyene. Tungen blir til Østersjøen, og kroppen blir til Island. Derfor leses eventyret som en forklaring på hvordan land ble til.

Hvordan eventyret knytter uhyret til kartet

Eventyret fungerer som et kart i form av en fortelling: hver del av uhyret svarer til et sted i Nord-Atlanteren eller Østersjøen. Tennene er øyer i nord, tungen er et hav og hele kroppen er en stor øy. Denne saken hevder ikke at dette er gammel geografisk kunnskap: det er bare eventyrets logikk.

Helten

Assipattle er den sjuende sønnen, og kilden tar seg bryet med å si at han ikke nødvendigvis er den yngste. Merknaden er viktig fordi heltefortellinger ofte favoriserer den yngste, og her er det tallet sju, ikke alderen, kilden oppgir.

Debatten om opphavet

Kilden oppgir to meninger. Dasent ga ut en versjon med en helt som heter Boots. Hartland mener det er «rent norrønt». Simpson mener det er «nesten rent märchen», altså et vanlig eventyr av europeisk type. Kilden avgjør ikke mellom de to lesningene.

Termer

Stoor Worm er navnet på den store havormen. Orknøyene er en øygruppe i Nord-Skottland. Torv er kompakt plantejord brukt som brensel. Märchen er det tyske ordet for eventyr. Sickersnapper er navnet på sverdet.

Hva som fortsatt er usikkert

Kilden nevner ikke den greske helten Perseus eller slangen Jörmungandr: koblinger av det slaget er frie, og denne saken hevder dem ikke. Om eventyret er av norrønt opphav eller av en vanlig europeisk type, er omdiskutert. Formen vi kjenner det i, ble nedtegnet på 1800-tallet, og det er ikke kjent nøyaktig hvor mye av det som er mye eldre.

For å skjære glør i lufta uten å røre boblene, spill Assipattles glør.


Kilder.

  • Wikipedia, «Assipattle and the Stoor Worm» (eventyr fra Orknøyene, Walter Traill Dennison, The Scottish Antiquary 1891, Douglas' samling, Marwick, Dasent, Hartland, Simpson, handling, opphavet til øyene)