Gudbrand i Lia: bonden som byttet bort kua til han satt igjen med ingenting og likevel vant veddemålet
I Gudbrand i Lia, et norsk eventyr fra Asbjørnsen og Moe, bytter en bonde kua mot hest, gris, geit og sau, og kona roser hvert bytte. Se handlingen, gjenfortellingene til Andersen og Jensen og hva som fortsatt er usikkert.
Gudbrand i Lia, på engelsk Gudbrand on the Hill-side, er et norsk folkeeventyr samlet inn av Asbjørnsen og Moe. Kilden som er brukt til denne saken, beskriver handlingen, oversettelsene og gjenfortellingene til andre forfattere. Saken skiller mellom det eventyret forteller, og det som er tolkning.
Handlingen
En bonde, Gudbrand, går til markedet for å selge kua. Underveis bytter han kua mot en hest, hesten mot en gris, grisen mot en geit, geita mot en sau, sauen mot en gås, gåsa mot en hane, og hanen mot mat. Til slutt har han ingenting. Han veddar hundre dalere på at kona ikke blir sint, og kona, som roser hvert bytte når han forteller om det, får ham til å vinne veddemålet.
Rekkefølgen av byttene
Listen har åtte gjenstander, fra kua til maten, og det blir sju bytter. Det sjarmerende med eventyret er gjentakelsen: for hvert bytte forteller bonden historien til kona, og kona svarer med ros. Gjentakelsen gjør at veddemålet avgjøres av hennes oppførsel, og ikke av verdien av det som var igjen.
Utgavene
Eventyret ble samlet inn av Asbjørnsen og Moe og oversatt til engelsk av Dasent i 1859. Kilden klassifiserer det som type 1415 i Aarne–Thompson-indeksen og drøfter temaene, blant dem byttene og kvinnens reaksjon.
Gjenfortellingene
I 1861 skrev Hans Christian Andersen et eventyr med en lignende handling, Hvad Fatter gør, det er altid det Rigtige. I 1939 snudde Johannes V. Jensen historien på hodet. At eventyret ble tatt opp og snudd av ulike forfattere, med nesten åtti år imellom, viser at det holdt seg levende i litteraturen.
Termer
En daler er en gammel sølvmynt brukt i Europa, også i Skandinavia. Aarne–Thompson er en internasjonal indeks som klassifiserer typer av folkeeventyr. Et folkeeventyr er en fortelling fra muntlig tradisjon, senere samlet inn skriftlig. Asbjørnsen og Moe er de to nordmennene som samlet landets folkeeventyr.
Hva som fortsatt er usikkert
Kilden har svake referanser på noen punkter: henvisningene til Bodansky og Cole, fra 1982 og 1983, er oppgitt uten særlig støtte. Kildesiden gir ikke andre klassifiseringsnumre, som ATU 1693, og heller ikke det engelske navnet «Lucky Hans», og derfor hevder ikke denne saken dem heller. Den moralske meningen i eventyret, om det er en satire eller en pris til tilliten mellom ektefellene, er lesningen til den som tolker det. En mulig lesning er at det Gudbrand taper i gjenstander, vinner han i tillit, men det er bare en lesning.
For å vinne et veddemål med tre på rad mot en motstander, spill Gudbrands veddemål.
Kilder.
- Wikipedia, «Gudbrand on the Hill-side» (Asbjørnsen og Moe, Dasent i 1859, handling, veddemålet om hundre dalere, Andersen i 1861, Johannes V. Jensen i 1939, temaer, AT 1415-klassifisering)