Kalevipoeg: Kreutzwalds estiske epos, kjempehelten og de kastede steinene
Kalevipoeg er det estiske eposet som Friedrich Reinhold Kreutzwald satte sammen etter 1850, med en kjempehelt, et forbannet sverd og kastede steiner. Se hvordan det ble til, de tre versjonene og hva kilden lar stå åpent.
Kalevipoeg er Estlands nasjonale epos, satt sammen av Friedrich Reinhold Kreutzwald etter 1850. Det forteller om bragdene til en kjempehelt, sønn av Kalev. Kilden som er brukt til denne saken, beskriver hvordan verket ble til, versjonene og bruken i landets historie. Saken skiller mellom det kilden sier, og det den lar stå som mening eller tvil.
Hvordan det ble til
I 1839 la Faehlmann fram et foredrag og skisserte handlingen. Kreutzwald skrev verket etter 1850, og satte det sammen av folkeviser og egen diktning. Kilden oppgir at omkring en åttedel av versene skal være ekte, innsamlet folklore, men denne andelen er en påstand fra siden, ikke et nøyaktig mål.
Versjonene
Verket hadde tre hovedversjoner. Den fra 1853, med 13 817 vers, ble sensurert. Den fra 1857 til 1861 har 19 087 vers. Den fra 1862, utgitt i Kuopio, har 19 023 vers. Verket er delt inn i tjue sanger. De to senere versjonene har over 5000 vers mer enn den fra 1853.
Handlingen
Heltens mor er Linda. I historien opptrer et forbannet sverd, kasting av steiner, en nedstigning til helvete og møtet med Olevipoeg. Heltens bein blir skåret av, og guden Taara gjenoppliver ham.
Bruk i historien og oversettelser
Estlands uavhengighetserklæring siterer sang XX, noe som viser verkets nasjonale tyngde: et dikt samlet inn og laget på 1800-tallet kom til å tale på landets vegne i et statsdokument. Det finnes engelske oversettelser av Kirby fra 1895, av Kurman fra 1982, av Kartus fra 2011 og av Hasselblatt fra 2016.
Eldre omtaler
Kilden oppgir omtaler før Kreutzwald, blant dem Agricola i 1551 og Leyen Spiegel i 1641. Den nevner også det angelsaksiske diktet Widsith, der et folk kalt «Caelic» dukker opp, en kobling som er meningen til noen forskere.
Termer
Et epos er et langt fortellende dikt om heltedåder. En sang er hver av delene verket er delt inn i. Folklore er summen av folkets fortellinger og vers. Taara er en gud i den estiske tradisjonen. Kalevipoeg betyr «Kalevs sønn».
Hva som fortsatt er usikkert
Andelen ekte vers, omkring en åttedel, er en påstand fra kilden og er ikke lett å kontrollere. Koblingen til Widsith er en mening. De tre versjonene av verket er ulike i lengde og tekst, og derfor finnes det ikke én enkelt Kalevipoeg. Eposet er et verk fra 1800-tallet, laget av gammelt materiale: det er ikke en middelaldertekst, og den som leser det i dag, bør vite at samlerens hånd er til stede i hver sang.
For å velge steinene som får plass i heltens sekk, spill Kalevipoegs steiner.
Kilder.
- Wikipedia, «Kalevipoeg» (Faehlmann i 1839, Kreutzwald, versjonene fra 1853, 1857–61 og 1862, tjue sanger, folkeviser, Uavhengighetserklæringen, oversettelser, eldre omtaler, Widsith)