MMXXVI Skandinaviske historier og eventyr NOPTEN Abonner

Boreal Saga Play

by The Boreal Times · Duna Press-utgaver
Sagaer og konger · Saga eller middelalderkilde

Knýtlinga saga: Danmarks konger fra Harald Blåtann til 1100-tallet, skrevet på Island

Knýtlinga saga, fra 1250-årene, forteller om Danmarks konger fra Harald Blåtann til slutten av 1100-tallet, med angrepene på venderne og omvendelsene. Se hva den inneholder, hvem som kan ha skrevet den og hva som er usikkert.

1 min lesing
Illustrasjon av en konge med gylden krone som sitter på en trone av tre i en dansk hall, med en islandsk skriver i mørk kappe som noterer bragdene på pergament ved siden av; i bakgrunnen, gjennom et vindu, kommer et langskip til en kyst med mangehodete trebilder, og et kors reises på stranden.
Illustrasjon generert av kunstig intelligens

Knýtlinga saga er en saga om Danmarks konger, skrevet på Island i 1250-årene. Kilden som er brukt til denne saken, beskriver hva den dekker, hvem som kan ha skrevet den, hvordan den forholder seg til Heimskringla, og hva den har om venderne, slaviske folk ved Østersjøkysten. Saken skiller mellom det kilden sier, og det den anser som sannsynlig.

Hva sagaen dekker

Sagaen handler om Danmarks konger fra Harald Gormsson, «Blåtann», tidlig på 900-tallet, til slutten av 1100-tallet. Temaene er gode og dårlige konger. Kilden sier at den har Heimskringla som forbilde, samlingen av sagaer om norske konger. Kilden nevner også hoffet til Valdemar II, konge av Danmark, i årene 1240 og 1241, men denne saken går ikke inn på den forbindelsen. Måten sagaen skiller gode konger fra dårlige på, er derfor et valg av forfatteren, og ikke en nøytral dom fra historien.

Hvem som skrev den

Forfatteren er sannsynligvis Óláfr Þórðarson hvítaskáld, som døde i 1259 og var nevø av Snorre Sturlason, men denne tilskrivingen er betinget: kilden sier «sannsynligvis», og sagaen oppgir ikke forfatterens navn.

Venderne og de slaviske gudene

En viktig del av sagaen forteller om danske felttog mot venderne. Kilden nevner Svantevit i Arkona, bilder i Gartz og navn som Pizamar, Tjarnaglofi og Boka, knyttet til slaviske guder og templer. Den oppgir også tall for dåp: 1300 mennesker i Arkona, 900 i Gartz og omkring 5000 ved et annet tidspunkt, i tillegg til elleve nevnte kirkegårder. Kilden bemerker at likestillingene mellom navnene i sagaen og de slaviske gudene er antatt.

Oversettelsen

En engelsk oversettelse, av Hermann Pálsson og Paul Edwards, ble utgitt i 1986.

Termer

En kongesaga er en fortelling om historiske konger, forskjellig fra islendingesagaene. Heimskringla er historien om Norges konger, tilskrevet Snorre. Venderne er navnet norrøne forfattere brukte om slaviske folk sør i Østersjøen. Hvítaskáld betyr «den hvite skalden».

Hva som fortsatt er usikkert

Forfatterskapet er betinget, og kilden behandler det ikke som sikkert. Skikkelsen som kalles Knut i sagaen, svarer sannsynligvis til Hardeknut, ikke til den mer kjente kongen med det navnet. Likestillingene mellom bildene i sagaen og de slaviske gudene er antatt. Tallene for dåp er de sagaen oppgir, og denne saken bekrefter dem ikke fra andre kilder. Som alle sagaer ble Knýtlinga saga skrevet lenge etter hendelsene den forteller om, og den er litteratur, ikke en offisiell opptegnelse.

For å male et kart over en region delt inn i riker, uten at naboer får samme farge, spill Kartet over rikene.


Kilder.

  • Wikipedia, «Knýtlinga saga» (tid, forfatterskap, Danmarks konger, Valdemar II, Heimskringla, venderne og slaviske guder, Svantevit i Arkona, Gartz, omvendelser, oversettelse av Hermann Pálsson og Paul Edwards, 1986)