MMXXVI Skandinaviske historier og eventyr NOPTEN Abonner

Boreal Saga Play

by The Boreal Times · Duna Press-utgaver
Eventyr og folketro · Saga eller middelalderkilde

Draumkvedet: Olav Åstesons drøm og middelalderballaden fra Norge

Draumkvedet forteller at Olav Åsteson sov fra jul til trettendedagen og så helvete og en del av himmelen. Her er hvordan balladen ble samlet inn, hva man vet om den, og hva som fortsatt er usikkert.

1 min lesing
Illustrasjon av en mann som sover på en halmseng i et trehus i Telemark, med vintersnø i vinduene; over ham, som tåke, vises en tornehei, en svært høy bro og en svart ild, i lys fra et stearinlys.
Illustrasjon generert av kunstig intelligens

Draumkvedet er en norsk ballade i muntlig tradisjon fra senmiddelalderen, bevart i mange versjoner fra Telemark. Hovedpersonen er Olav Åsteson, som sover lenge og, når han våkner, forteller hva han har sett i den andre verdenen. Artikkelen bruker to kilder, et leksikon på engelsk og Store norske leksikon, og skiller mellom det de sier, og det de lar stå åpent.

Hva balladen er

Den første kilden identifiserer den som en senmiddelaldersk ballade, katalogisert i registrene over norske balladar som NMB 54 og TSB B 31. Opptegnelsene som har nådd oss, ble gjort i andre halvdel av 1800-tallet, i Lårdal og Kviteseid i Telemark. Den andre kilden plasserer de første innsamlingene på 1840-tallet, med Jørgen Moe og Landstad, og sier at diktet har et omkved.

Handlingen

Ifølge den første kilden sover Olav Åsteson fra julaften til trettendedagen. Under søvnen ser han en tornehei, en svært høy bro, en svart ild, helvete og en del av himmelen. Balladen inneholder også råd om veldedighet. Den andre kilden legger til at Kristus og Sankt Mikael opptrer, og en skikkelse som heter Grutte Gråskjeggje.

Hvordan den ble bevart

Den andre kilden sier at det finnes mer enn hundre opptak, de fleste fragmenter. Moltke Moe rekonstruerte en versjon, og en av de mest kjente versjonene er Maren Ramskeids. Kilden minner om at diktet har fått et nytt kunstnerisk liv: Agnes Buen Garnås fikk Spellemannsprisen i 1984 for et opptak, og det har vært framføringer i Fantoft stavkirke siden midten av 1990-årene. Den første kilden nevner komposisjoner laget ut fra balladen.

Hvordan den er blitt lest

Den andre kilden forteller at diktet trolig er påvirket av irske og skotske visjonsberetninger. Den siterer også Olav Bø, som mener at Draumkvedet er «Norges svar på Dante». Det er en sammenligning i lesningen, ikke en påstand om at verkene har direkte forbindelse.

Begreper

En ballade er et sunget dikt som forteller en historie. Omkvedet er refrenget som gjentas i den norske balladen. En visjon er en beretning om en opplevelse av det hinsidige. Muntlig tradisjon er det som går fra person til person gjennom tale og sang.

Hva som fortsatt er usikkert

Det finnes ingen middelaldersk håndskrift, og balladens alder er anslått av dem som studerer den, ikke dokumentert. Versjonen man kjenner i dag, er en samling fragmenter, og Moltke Moes rekonstruksjon viser at det ligger redaksjonelle valg mellom stemmene. Den irske og skotske påvirkningen beskrives som trolig, og sammenligningen med Dante er en mening. Kildene sier ikke hvorfor diktet ble bevart akkurat i Telemark.

For å krysse drømmebroen ved å gjenta i riktig rekkefølge planken som lyser opp, kan du spille Drømmebroen.


Kilder.

  • Wikipedia, «Draumkvedet» (identifikasjon, senmiddelaldersk versjon, innsamling i Lårdal og Kviteseid, handling, komposisjoner)
  • Store norske leksikon (snl.no), «Draumkvedet» (omkved, personer, innsamlinger på 1840-tallet, opptak, påvirkning, mottakelse)