Fjölsvinnsmál: slottsvokteren, Svipdagrs skjulte navn og Menglöð
Fjölsvinnsmál er diktet der unge Svipdagr kommer til et slott på et fjell og skjuler navnet for vokteren. Her er handlingen, koblingen til Gróagaldr og til en middelalderballade, og det som fortsatt er usikkert.
Fjölsvinnsmál er et dikt på norrønt om en ung mann som kommer til et slott på en fjelltopp og blir utspurt av vokteren ved porten. Det er det andre av to dikt som vanligvis utgis sammen under tittelen Svipdagsmál, «Svipdagrs kvad». Det første er Gróagaldr. Kilden som er brukt for denne artikkelen, sammenfatter de to diktene, historien deres i håndskriftene og koblingen til en skandinavisk middelalderballade. Her skiller vi mellom det kilden sier, og det som står åpent.
To dikt, én tittel
Tittelen Svipdagsmál ble gitt i 1860 av Sophus Bugge, i en artikkel i forhandlingene til Videnskabs-Selskabet i Christiania, og senere forskere godtok den, ifølge kilden. De to diktene står sammen i flere papirhåndskrifter fra 1600-tallet. I minst tre av dem er rekkefølgen snudd, og diktene er skilt av et tredje eddadikt, Hyndluljóð. Kilden viser til John McKinnell (2005) om denne rekkefølgen, men forklarer ikke hvorfor den er snudd.
En kobling som lenge ikke ble sett
Lenge ble sammenhengen mellom de to diktene ikke oppdaget. I 1854 koblet Svend Grundtvig historien i Gróagaldr til den første delen av en skandinavisk middelalderballade som på ulike språk er kjent som Ungen Sveidal, Herr Svedendal eller Hertig Silfverdal. I 1856 la Sophus Bugge merke til at den siste delen av den samme balladen svarte til Fjölsvinnsmál. Fra da av ble de to diktene lest som to halvdeler av én og samme historie.
Gróagaldr: den døde moren
I Gróagaldr ber Svipdagr sin døde mor, Gróa, som er en heks, om hjelp til å utføre en oppgave som den onde stemoren har gitt ham. Kilden sier ikke hva oppgaven er.
Fjölsvinnsmál: vokteren og slottet
I det andre diktet kommer Svipdagr til et slott på en fjelltopp. Vokteren, Fjölsviðr, sier at han skal dra, før han i det hele tatt har spurt om navnet. Svipdagr skjuler hvem han er og avslører det først senere. Så følger en veksling av spørsmål og svar. Gjennom den får Svipdagr vite at Menglöð bor i slottet, og at ingen kan gå inn, unntatt Svipdagr selv. Når han til slutt sier sitt sanne navn, åpner portene seg, og Menglöð hilser ham.
Hvem er hvem
Personene kilden nevner, er Svipdagr, den unge mannen; Gróa, hans døde mor og en heks; den onde stemoren, som ikke har noe navn; Fjölsviðr, slottsvokteren; og Menglöð, kvinnen som bor der inne.
Begreper
Svipdagsmál er den moderne tittelen som samler de to diktene. Gróagaldr er det første av dem, og navnet setter sammen navnet Gróa og ordet galdr, som betyr «trolldomsformel». En ballade er en fortellende sang fra middelalderen, lenge overført muntlig. Et eddadikt er et dikt av den typen som finnes i den poetiske Edda, samlingen av norrøne dikt.
Hva som fortsatt er usikkert
Kilden oppgir ikke antall strofer, innholdet i stemorens oppgave eller hvorfor håndskriftene har snudd rekkefølgen på diktene. Den forklarer heller ikke hvorfor koblingen til balladen tok så lang tid å oppdage, utover å registrere at den gjorde det. Den gir heller ikke den fulle teksten til balladen eller til de andre delene av den, så sammenligningen mellom ballade og dikt er her begrenset til det som er sagt ovenfor.
For å flytte en stabel med ringer fra én stolpe til en annen, som en slottsport som bare åpner seg når man gjør det riktige, kan du spille Portens ringer.
Kilder.
- Wikipedia, «Fjölsvinnsmál» (Svipdagsmál, Gróagaldr, håndskrifter fra 1600-tallet, Hyndluljóð, balladen Ungen Sveidal, Svend Grundtvig, Sophus Bugge)