Fljótsdœla saga: Droplaug, Þórdís og en saga som trolig er skrevet mye senere
Fljótsdœla saga forteller på nytt om Droplaugarsønnene og legger til personer, slektsallianser og fantastiske episoder. Her er handlingen, den usikre dateringen og tolkningene kilden foreslår.
Fljótsdœla saga er en av islendingesagaene og, ifølge kilden som er brukt, trolig den siste som ble skrevet. Den konsentrerer seg om menneskene i Fljótsdalur på Øst-Island, og kilden beskriver den som en oppfølger til Hrafnkels saga. En stor del av teksten handler om slekter fra Nordøst-Island som gifter seg inn i lokale slekter. Artikkelen skiller mellom det kilden slår fast, og det den bare framstiller som en mulighet.
Datering og håndskrifter
Kilden sier at sagaen trolig ble skrevet på 1500- eller 1600-tallet, men gjør det klart at dette er usikkert. Teksten er bevart i flere håndskrifter fra begynnelsen av 1700-tallet. Forfatteren var trolig fra Øst-Island.
Personene
De mest framtredende er brødrene Grímr og Helgi Droplaugarson, som har navnet sitt etter moren, noe kilden peker på som uvanlig. Moren, Droplaug Spak-Bersadóttir, er en enke som sagaen viser som mektig og listig. Mannen hennes, Þorvaldr Þiðrandason, av slekten Njarðvíkingar i Fljótsdalur, druknet da båten kantret i en storm. Blant de andre navnene er Þiðrandi, den gamle, høvding og patriark for Njarðvíkingar; Helgi Ásbjarnarson, barnebarn av Hrafnkell, gift med Þórdís, kalt Todda; og Geitir Lýtingsson, fra Krossavík i Vopnafjörður, som gifter seg med Hallkatla, datter av Þiðrandi.
Handlingen, i grove trekk
Kilden sier at Droplaug var en prinsesse fra Shetlandsøyene, reddet fra en kjempe av Þorvaldr, som hun senere giftet seg med. Kilden selv kaller slike episoder fantastiske. Droplaug ble fjernere fra sønnene til de drepte Þorgrímr, med kallenavnet Møkkbille, fordi han hadde baktalt moren. Baktalelsen koblet Droplaug falskt til Svartur, en slave. Droplaugs kalde råd, sier kilden, skjøv sønnene indirekte mot vold. Hun ba dem også slutte å jakte på fugler, noe kilden leser som et tegn på at aktiviteten fikk dem til å ligne mer på Svartur enn på faren, og kilden knytter scenen til en passasje i eddadiktet Rígsþula.
Þórdís og nordmannen
Þiðrandi Geitirsson, en avholdt person, blir drept ved et uhell av sønnen til en norsk hersir. Þórdís vil hevne ham, selv mot mannens vilje, ved å sende nordmannen til broren sin, Víga-Bjarni. Helgi minner Þórdís om den enkle opprinnelsen hennes og truer med å sende henne tilbake til Hof hvis hun holder på. Til slutt får Helgi og Þórdís betaling for å beskytte nordmannen.
Temaene, med varsomhet
Kilden foreslår at sagaen kan gjenspeile situasjonen på Island på 1400- eller 1500-tallet, under dansk herredømme i Kalmarunionen, og at den kan ha villet ta opp sosial klasse under et monarki. Den sier også at slektsbåndene mellom Fljótsdalur og Vopnafjörður trolig bygger på fakta, og at fortellingene kanskje ble bevart for å styrke allianser mellom høvdinger. Den peker dessuten på at rettferdighet i denne fortellingen kan formes av rikdom og makt.
Begreper
Hersir er en norsk militær leder. Rígsþula er et eddadikt. En oppfølger er et verk som fortsetter et annet. Kalmarunionen er unionen mellom skandinaviske kongedømmer som begynte i 1380.
Hva som fortsatt er usikkert
Dateringen er oppgitt som «kanskje» 1500- eller 1600-tallet, og forfatterens opprinnelse som «trolig» Øst-Island. Sagaens sosiale og politiske motiver står som «kan gjenspeile» og «kan ha villet». Kilden beskriver Droplaugarsona saga som en lignende fortelling om de samme brødrene, uten å gi flere detaljer.
For å slukke fakkelene i en dal, én etter én, uten å tenne andre ved et uhell, kan du spille Fakkelene i dalen.
Kilder.
- Wikipedia, «Fljótsdæla saga» (sannsynlig datering til 1500- eller 1600-tallet, personer, handling, forholdet til Droplaugarsona saga, temaer)