MMXXVI Skandinaviske historier og eventyr NOPTEN Abonner

Boreal Saga Play

by The Boreal Times · Duna Press-utgaver
Sagaer og konger · Saga eller middelalderkilde

Hœnsa-Þóris saga: kjøpmannen, det nektede høyet og en lov fra 1200-tallet

Hœnsa-Þóris saga forteller hvordan en rik kjøpmann nekter naboene høy og ender med å bli drept i en hevn. Her er handlingen, temaene om gjestfrihet og teorien som knytter sagaen til en lov fra 1281.

2 min lesing
Illustrasjon av en islandsk gård om vinteren, med en stor haug av høy dekket av snø ved siden av en torvfjøs; en streng mann sperrer veien med armene i kors, mens tre naboer i kapper og hetter krangler med ham under en grå himmel.
Illustrasjon generert av kunstig intelligens

Hœnsa-Þóris saga er en av islendingesagaene. Navnet på hovedpersonen, Hœnsa-Þórir, betyr «Høne-Þórir», av hœnsn, «høne», og viser allerede hvor liten respekt naboene har for ham. Kilden som er brukt, sammenfatter handlingen, temaene og en teori om når sagaen kan ha blitt skrevet. Artikkelen skiller mellom det kilden slår fast, og det den framstiller som hypotese.

Handlingen

Hœnsa-Þórir er en fattig og lite populær mann som blir rik som kjøpmann og kjøper land. Naboene kommer fra eldre og mer etablerte slekter, og sagaen sammenligner ham ufordelaktig med dem. Han skaper splid mellom dem. En vinter nekter han å selge høy til naboene. De tar høyet likevel, og Hœnsa-Þórir brenner dem inne på en gård. Så følger en hevn: Hœnsa-Þórir blir drept og halshugget. Naboene avslutter striden ved å ordne et ekteskap mellom slektene.

Temaene

Ifølge kilden handler sagaen om gjestfrihet mot gjester og reisende, om den gavmildheten som forventes mellom naboer, og om behovet for å vinne en høvdings støtte for å oppnå rettferdighet.

En kobling til loven

Kilden sier at Ari Þorgilsson nevner hendelsene i Íslendingabók og knytter dem til en lovendring: en rettslig klage skulle ikke lenger bringes inn for det nærmeste tinget, men for kvartingtinget. Kilden viser også til en teori om at sagaen ble skrevet som svar på en lov av kong Magnus VI av Norge, som påla en bonde å selge høy til naboer i stor nød, med bot for den som nektet; hvis han satte seg til motverge med makt, kunne naboene gå til angrep uten å begå noen forbrytelse. Loven var en nyhet i islandsk rettsvitenskap, og en formell innsigelse mot den ble framsatt på Alltinget i 1281. Ifølge teorien skulle sagaen være propaganda for den nye loven.

Håndskrift og studier

Kilden viser til håndskriftet AM 162 G fol, katalogisert av Islands nasjonal- og universitetsbibliotek og tilgjengelig via portalen handrit.is, uten å beskrive innholdet eller dateringen. Blant studiene peker den på Jan de Vries (1964), i Altnordische Literaturgeschichte, og Björn Sigfússon (1962), om sagaens plass i utviklingen av islandsk rett på 1200-tallet.

Begreper

Alltinget er den nasjonale forsamlingen i middelalderens Island. Kvartingtinget er forsamlingen for hver av landets fire deler. Íslendingabók er en islandsk historie skrevet av Ari Þorgilsson. Propaganda betyr her hypotesen om at teksten ble skrevet for å forsvare et politisk tiltak.

Hva som fortsatt er usikkert

Kilden gir ingen sikker dato for tilblivelsen. Koblingen til innsigelsen i 1281 og til Magnus VI sin lov er framstilt som et forslag («det er foreslått»), ikke som etablert faktum, og lesningen «sagaen som propaganda» er en teori som bygger på arbeider av Björn Sigfússon og Jan de Vries, ikke en konklusjon alle godtar. Kilden sier heller ikke når endringen til kvartingtinget trådte i kraft, og den nevner ikke naboene som ble ofre for brannen.

For å legge høyballer i ryddige stabler, hver med bare ett slag, kan du spille Høyballene.


Kilder.

  • Wikipedia, «Hænsa-Þóris saga» (handling, Ari Þorgilsson i Íslendingabók, Magnus VI, innsigelse på Alltinget i 1281, håndskriftet AM 162 G fol)