Hlöðskviða: to brødres krig mellom gotere og hunere i Hervarar saga
Hlöðskviða er diktet der Angantýr og Hlöðr strides om arven etter goterkongen Heiðrekr og fører gotere og hunere ut i krig. Her er handlingen, hvordan diktet er bevart og de historiske identifikasjonene forskerne foreslår.
Hlöðskviða er et heltedikt på norrønt, på engelsk kjent som «The Battle of the Goths and Huns», slaget mellom gotere og hunere, og på tysk av og til som Hunnenschlachtlied. Det er bevart inne i Hervarar saga ok Heiðreks. Kilden som er brukt for denne artikkelen, sammenfatter handlingen, overleveringen av teksten og de ulike forsøkene på å knytte diktet til historiske hendelser. Artikkelen skiller mellom det kilden slår fast, og det som står åpent.
Handlingen
Heiðrekr er konge over goterne og har to sønner: Angantýr, den eneste legitime arvingen, som arver riket, og Hlöðr. Hlöðrs mor er en datter av Humli, hunerkongen, og han blir født og vokser opp blant hunerne. Hlöðr krever halvparten av arven. Angantýr nekter å dele likt, og krig bryter ut. Søsteren deres, Hervör, nevnes blant de falne, og så Hlöðr selv.
Etter Heiðrekrs død drar Hlöðr til Árheimar for å kreve halvparten av goterriket. Kravet hans viser til en skog på grensen mellom gotere og hunere og til en «hellig grav», som ser ut til å være et viktig goterhelligdom. Bakgrunnen for denne helligdommen er ukjent. Angantýr tilbyr Hlöðr en tredjedel av riket. Gizur, Heiðrekrs tidligere fosterfar, sier at det er mer enn nok for en slavesønn. Hlöðr vender tilbake til hunerne, og Humli, rasende over fornærmelsen, samler en hær. Diktet ender med at Angantýr finner broren død og erkjenner at det var han som drepte ham.
Hvordan diktet har nådd oss
Diktet er bevart i 29 strofer, eller deler av strofer, spredt gjennom sagaen, og de fleste er fortellende, ikke replikker. Sagaen er nå for det meste prosa, men originalen var trolig på vers, og det finnes tegn på dette i prosaen. Kilde H er Hauksbók (AM 544), fra begynnelsen av 1300-tallet, og kilde R er et pergament fra 1400-tallet (MS 2845). De siste delene, blant dem Hlöðskviða, mangler i H og er avkortet i R. Resten er bevart i bedre bevarte papirkopier fra 1600-tallet. Christopher Tolkien (1960) foreslo at diktet fantes som en fullstendig, selvstendig fortelling utenfor sagaen.
Hvilket slag?
Kilden sier at de fleste forskere daterer fortellingen til 300- og 400-tallet. Diktet er et epos som komprimerer og dikter om historien. Blant identifikasjonene som er foreslått, er slaget på de katalauniske slettene i 451, et slag mellom Ostrogotha og Fastida, kongen over gepidene, og en konflikt mellom gepider og hunere etter Attilas død. Kilden sier at identifikasjonen av personene i diktet med historiske skikkelser er «like forvirret».
Begreper
Gotere og hunere er folk fra folkevandringstiden. Hauksbók er et norrønt håndskrift fra begynnelsen av 1300-tallet. En strofe er en enhet i et dikt. Å dikte om betyr å gjøre fakta om til fortelling.
Hva som fortsatt er usikkert
Hvem personene er, og hvilke steder og hendelser det dreier seg om, har ikke noe klart svar blant forskerne. Kilden nevner ikke sverdet Tyrfing og beskriver ikke Hervörs skjebne utover å nevne henne blant de falne. Ett vers viser til et stedsnavn knyttet til «Danpar», som kilden ikke forklarer. Teksten viser også tegn på ulike tidspunkter for tilblivelsen, så diktet kan ikke behandles som verket fra én enkelt periode.
For å sette en rekke krigere i orden, fra den laveste til den høyeste, ved å bytte om naboer, kan du spille Rekken av krigere.
Kilder.
- Wikipedia, «Hlöðskviða» (handling, Hervarar saga, håndskriftene H og R, Christopher Tolkien, historiske identifikasjoner, parallelle tradisjoner)