Rindr: Vális mor, Odins forheksing og Saxo Grammaticus' prinsesse Rinda
Rindr er mor til Váli, Odins sønn som hevner Baldr. Her er det Snorres Edda, et dikt av Kormákr og Saxo Grammaticus sier, der Saxo gjør henne til en rutenerprinsesse, og det som er usikkert ved navnet.
Rindr, noen ganger skrevet Rind, er en kvinnelig skikkelse i norrøn mytologi, mor til Váli, Odins sønn som blir født for å hevne Baldrs død. Kilden som er brukt for denne artikkelen, samler det Snorres Edda, skaldediktning og Saxo Grammaticus’ verk sier om henne. De norrøne tekstene sier lite, og den lengste versjonen, Saxos, er av en annen type: den gjør gudinnen til en menneskelig person. Artikkelen holder denne forskjellen synlig.
Hva de norrøne kildene sier
I Snorres Edda, i Gylfaginning, som bygger på eldre stoff, er Rindr mor til Váli og en av ásynjene, gudinnene. Navnet hennes står også i flere skaldevers og i eddadiktet Baldrs draumar. Et viktig vers er strofe 3 i Sigurðardrápa, av Kormákr Ögmundarson, et dikt til pris for Sigurðr Hlaðajarl, som styrte rundt Trondheim midt på 900-tallet. Der forhekser Yggr, et navn som kan peke på Odin, Rindr, med verbet síða. Verset gir ingen flere detaljer. I Grógaldr, strofe 6, står navnet Rani som den som kvad en trolldomsformel for Rindr.
Navnet
Navnet skrives noen ganger Rind. Alliterasjonen i Baldrs draumar tyder på at den opprinnelige formen kan ha vært *Vrindr. Kilden registrerer en mulig forbindelse med de svenske stedsnavnene Vrinnevi eller Vrinnevid, nær Norrköping, men framstiller etymologien som usikker.
Saxo Grammaticus’ versjon
I bok 3 av Gesta Danorum, skrevet av den danske historikeren Saxo på 1100-tallet, fortelles historien på en euhemeristisk måte, det vil si med gudene behandlet som mennesker. Rindr blir til Rinda, en menneskelig prinsesse og datter av kongen over rutenerne, et slavisk folk. Etter at Balderus, som er Baldr, har dødd, rådfører Othinus seg med seere om hvordan han kan hevne ham. Han reiser til rutenerne forkledd som en kriger som heter Roster, men Rinda avviser ham to ganger. Da rister Othinus runer på et stykke bark og rører henne med det, og Rinda blir gal. Etterpå forkler han seg som en lege, med navnet Wecha, og kommer til å pleie henne. Saxo beskriver et seksuelt overgrep mot Rinda, og sønnen som blir født, Bous, er den som senere hevner Balderus.
Váli og Bous
I de norrøne kildene er hevneren Váli. Hos Saxo er hevneren Bous. De to skikkelsene fyller samme plass i historien, og kilden framstiller dem som parallelle, ikke som samme person.
Begreper
Ásynjur er flertall av ásynja, «gudinne» i æsenes gruppe. Skaldisk gjelder diktningen til skaldene, hoffdikterne. Euhemerisme er den lesningen som behandler guder som mennesker i en fjern fortid. Gesta Danorum er danenes historie, skrevet av Saxo.
Hva som fortsatt er usikkert
Etymologien til navnet er usikker, og forbindelsen med Vrinnevi er bare en mulighet. Kormákrs vers sier bare at Yggr forhekset Rindr, uten flere detaljer. Hvem Rani er i Grógaldr, forklares ikke i kilden. De norrøne kildene beskriver ikke møtet mellom Odin og Rindr så detaljert som Saxo gjør, og historien om Rinda hos Saxo er en sen og bearbeidet versjon, ikke en parallell beretning av samme slag.
For å åpne en vei ved å dreie stistykker til de når utgangen, slik Odin måtte åpne sin vei til Rinda, kan du spille Veien til Rind.
Kilder.
- Wikipedia, «Rindr» (Gylfaginning, Kormákr Ögmundarsons Sigurðardrápa, Baldrs draumar, Grógaldr, Saxos Gesta Danorum, etymologi)