MMXXVI Skandinaviske historier og eventyr NOPTEN Abonner

Boreal Saga Play

by The Boreal Times · Duna Press-utgaver
Sagaer og konger · Saga eller middelalderkilde

Svarfdœla saga: dalen Svarfaðardalur, Karl, Ljótólf og en saga i to deler

Svarfdœla saga forteller om stridigheter under landnåmet i Svarfaðardalur i Nord-Island. Her er hva to kilder sier om handlingen, dateringen og overleveringen, og hva som er usikkert.

2 min lesing
Illustrasjon av en trang dal i Nord-Island, med en lys elv som renner mellom mørke, snødekte fjell; nede i dalbunnen en torvgård med røyk fra taket, og to kappekledde skikkelser, den ene støttet på en stav, som krangler foran døren.
Illustrasjon generert av kunstig intelligens

Svarfdœla saga er en av islendingesagaene. Navnet kommer fra Svarfaðardalur, en dal i Nord-Island, på vestsiden av fjorden Eyjafjörður, der stridighetene den forteller om, utspiller seg. For denne artikkelen bruker vi to kilder, et leksikon på engelsk og et norsk oppslag, og de to snakker ikke alltid om de samme personene, noe vi vil peke på. Vi skiller mellom det de sier, og det som står åpent.

Hva sagaen handler om

Ifølge den engelske kilden handler sagaen om stridigheter i de første tidene av landnåmet i Svarfaðardalur. Slekten som ligger til grunn for historien, kommer fra Norge og spenner over tre generasjoner. Thorstein Svarfað kommer til Island fra Namdalen, sammen med sin yngste sønn, Karl. Mesteparten av sagaen dreier seg om Karl og forholdet hans til Ljótólf, den lokale høvdingen, som i det islandske samfunnet har tittelen goði.

De to delene

Det norske oppslaget beskriver sagaen i to deler. Den første har eventyr som ligner dem i fornaldarsögur, sagaene om gamle tider. Der stiger en person som heter Torstein Torgnysson, fra enkle kår til å bli en berømt kriger og gifter seg med datteren til en jarl i Götaland. Den andre delen handler om familier i Svarfaðardalur og en strid mellom dem. Mellom den ene delen og den andre hopper fortellingen, og oppslaget forklarer det med en lakune i forelegget som ble brukt til kopien fra 1600-tallet.

Datering og overlevering

Den engelske kilden sier at sagaen først ble nedtegnet i første halvdel av 1300-tallet. Det norske oppslaget sier at den er nevnt i Landnámabók, fra 1200-tallet, og at versjonen vi kjenner, ser ut til å være skrevet på slutten av 1300-tallet. Av den er det bare ett eneste middelaldersk pergamentblad igjen, fra 1400-tallet. Den fullstendige teksten finnes i en kopi fra 1600-tallet, som mange senere kopier stammer fra.

En nyere studie

Den engelske kilden viser til et kapittel av Rebecca Merkelbach, fra 2020, med tittelen «The Coarsest and Worst of the Íslendinga Sagas», utgitt i boken Margins, Monsters, Deviants. Kilden sammenfatter ikke hva kapittelet konkluderer med.

Begreper

Islendingesaga er en type prosafortelling om Island i de første århundrene. Goði er en lokal islandsk høvding. Fornaldarsögur er sagaene om gamle tider. En lakune er et hull i en tekst, en del som er gått tapt.

Hva som fortsatt er usikkert

De to kildene er uenige om dateringen: den første snakker om første halvdel av 1300-tallet, og den andre om slutten av 1300-tallet. De oppgir også ulike navn på åpningspersonen, Thorstein Svarfað og Torstein Torgnysson, og kildene avklarer ikke om det er samme person. Fordi det er en lakune i kopien fra 1600-tallet, blir sammenhengen mellom de to delene av sagaen uklar, og ingen av kildene går i detalj om personene i striden eller om hendelsene i den tapte delen.

For å legge teigene i en dal i riktig rekkefølge ved å skyve én om gangen kan du spille Brikkene i dalen.


Kilder.

  • Wikipedia, «Svarfdæla saga» (handling, Thorstein Svarfað, Karl, Ljótólf, datering, Rebecca Merkelbachs kapittel fra 2020)
  • Store norske leksikon, «Soga om svarvdølane» (to deler, Landnámabók, håndskrifter, lakune i kopien fra 1600-tallet)