MMXXVI Skandinaviske historier og eventyr NOPTEN Abonner

Boreal Saga Play

by The Boreal Times · Duna Press-utgaver
Sagaer og konger · Saga eller middelalderkilde

Bjarnar saga Hítdœlakappa: to skalder, én kvinne og en fatal feide

Bjarnar saga Hítdœlakappa forteller om rivaliseringen mellom skalden Björn og Þórðr, som gifter seg med Oddný, kvinnen som var lovt til Björn. Her er hva to kilder sier, hvor de er uenige, og hva teksten ikke har bevart.

2 min lesing
Illustrasjon av to menn i kappe på hver sin side av en steinete strand på Snæfellsnes, med isbreen bak, og en kvinne med slør mellom dem som ser på fra et torvhus; på bakken et trebrett med risset tegn, under en vinterhimmel.
Illustrasjon generert av kunstig intelligens

Bjarnar saga Hítdœlakappa, «Sagaen om Björn, kjempen fra Hítardalur», er en islendingesaga om rivaliseringen mellom to skalder om kjærligheten til den samme kvinnen. Artikkelen bruker to kilder, et leksikon på engelsk og en akademisk artikkel av Daniel Sävborg, og skiller mellom det de sier, og det de lar stå åpent.

Personene

Ifølge den første kilden ble Björn født i 989 og vokste opp som fosterbarn på Borg á Mýrum, der han ble oppdratt sammen med Skúli Þórsteinsson. Þórðr Kolbeinsson, også han skald, blir Björns venn i Norge. Oddný Þorkelsdóttir er kvinnen Björn frir til.

Handlingen

Den første kilden oppsummerer slik: Þórðr lover å bringe Björns frieri til Oddný, forfalsker meldingen, sprer ryktet om at Björn er død og gifter seg med henne. Den andre forteller det annerledes: Björn reiser utenlands etter å ha blitt forlovet med Oddný, og Þórðr, som tror han er død, gifter seg med henne. I begge kommer kjærligheten mellom Björn og Oddný fram ved et vinterbesøk når Björn kommer hjem, Þórðr blir sjalu og en utveksling av hånlige vers vokser til en fatal feide. Den første kilden plasserer hovedkonflikten nær Snæfellsnes mellom årene 1000 og 1025, og historien ender med at Björn er død og Þórðr dømt på tinget, forsamlingen.

Hvordan teksten har nådd oss

Den første kilden nevner to pergamenthåndskrifter fra 1300-tallet, blant dem AM 162 f fol., og to papirhåndskrifter fra 1600-tallet. Den andre sier at den selvstendige sagaen er bevart i AM 551 d 4to, en kopi fra 1600-tallet av et pergament fra 1300-tallet, og at fragmentet AM 162 f fol. mangler åpningskapitlene. De er bevart i kopier av et tapt verk, Bæjarbók, inni en utvidet Óláfs saga helga.

Hvordan den er blitt lest

Den tradisjonelle lesningen gjør Björn til helten og Þórðr til skurken. Sävborg foreslår en annen: Þórðr skal være en mer sammensatt skikkelse enn den tradisjonelle skurken. Han hevder at versene, sitert i stort antall, uttrykker følelser som prosaen ofte utelater. Andre forskere han viser til, ser først og fremst en konflikt, nesten «det rene mønsteret» i en feidesaga, og lite kjærlighetsinteresse.

Begreper

En skald er en hoff- eller aristokratdikter i den nordiske verdenen. Tinget er forsamlingen der tvister og lover ble avgjort. Pergament er en hud tilberedt til skriving.

Hva som fortsatt er usikkert

Teksten er ufullstendig, siden ingen håndskrift har hele sagaen. Dateringen oppgis ikke i den første kilden og er omstridt i den andre: tidlig på 1200-tallet for Bjarni Einarsson, omkring 1300 eller senere for Bjarni Guðnason, og ikke mye før 1230 hvis romaner påvirket den, ifølge Sävborg. De to kildene er også uenige om forfalskningen av meldingen, som bare den første nevner.

For å tyde en hemmelig rekke av fargede segl, som i en utbyttet melding, kan du spille Den forfalskede meldingen.


Kilder.

  • Wikipedia, «Bjarnar saga Hítdœlakappa» (handling, personer, håndskrifter)
  • Daniel Sävborg, artikkel om erotikk, kjærlighet og følelser i Bjarnar saga Hítdœlakappa (core.ac.uk), med datering, håndskrifter og tolkninger av sagaen