MMXXVI Skandinaviske historier og eventyr NOPTEN Abonner

Boreal Saga Play

by The Boreal Times · Duna Press-utgaver
Sagaer og konger · Saga eller middelalderkilde

Sinfjötli: Sigmunds sønn, ulveskinnene og völsungenes hevn

Sinfjötli i Völsunga saga blir født av Sigmund og søsteren Signý, tar på seg et ulveskinn og hjelper til å hevne familien, men dør forgiftet. Her er hva to kilder sier, og hva de lar stå usikkert.

1 min lesing
Illustrasjon av to grå ulver side om side i en lysning i en snødekt skog, med lyse øyne rettet mot betrakteren, og to sammenbrettede skinn ved foten av et tre; i bakgrunnen en stor tømmerhall mellom furuer og, på elvebredden, en ferjemann med bredbremmet hatt og en liten båt.
Illustrasjon generert av kunstig intelligens

Sinfjötli er en skikkelse i Völsunga saga, sagaen om völsungene, Sigmunds slekt. Han er sønn av Sigmund og hans egen søster, Signý, og opptrer iført ulveskinn, som hevner faren og som dør forgiftet. Artikkelen bruker to kilder, to oppslag i et leksikon på engelsk, og skiller mellom det de sier, og det de lar stå åpent.

Fødselen

Ifølge den første kilden forkler Signý, Sigmunds søster, seg som völva, en seerske, og Sigmund kjenner henne ikke igjen. Dermed blir Sinfjötli født, sønn av de to.

Ulveskinnene

Ifølge den første kilden dreper far og sønn menn som sover i forbannede ulveskinn, tar på seg skinnene og blir sittende med varulvforbannelsen. Den første kilden oppgir at de to tar hevn over Siggeir.

Døden

Sinfjötli blir forgiftet av Borghild, og Odin, som ferjemann, tar med seg kroppen hans.

De andre omtalene

Den første kilden minner om at diktet Helgakviða Hundingsbana I har en anklage, framsatt av Guðmundr, om at Sinfjötli er en varulv. Den knytter også navnet til Fitela i Beowulf. Den andre kilden gir rammen om verket: Völsunga saga er en prosasaga fra slutten av 1200-tallet, laget av eldre sagn, med ett eneste håndskrift, Ny kgl. Saml. 1824 b 4to, fra omkring 1400, sammenbundet med Ragnars saga. Kilden nevner der ulvinneepisoden, der Sigmund biter ut tungen på dyret, og Ramsund-ristningen, fra omkring 1000.

Historien i rekkefølge

For å oppsummere det kildene sier, er rekkefølgen denne: Sinfjötli blir født av Sigmund og søsteren hans, Signý, som forkler seg som völva. Far og sønn tar på seg forbannede ulveskinn og blir sittende med varulvforbannelsen. De tar hevn over Siggeir. Til slutt forgifter Borghild Sinfjötli, og Odin, som ferjemann, tar med seg kroppen hans.

Begreper

En völva er en nordisk seerske. En varulv er en person som forvandles til ulv. Völsungene er navnet på Sigmunds slekt. Et håndskrift er en tekst skrevet for hånd.

Hva som fortsatt er usikkert

Den andre kilden bemerker at ulvinnen i episoden kan være Siggeirs mor, noe sagaen selv ikke sier. Kildene behandler Sinfjötli noen ganger som sønn og noen ganger som nevø av Sigmund. Etymologien til navnet og grunnen til at Odin dukker opp ved dødsfallet, forblir også ubesvart i kildene. Siden teksten er fra 1200-tallet og håndskriftet fra omkring 1400, og de underliggende sagnene er eldre, er det ikke mulig å si hva som er eldst i den versjonen vi har.

For å dreie to koblede ringer til perlene stemmer med målbildet, som to skinn man tar på, kan du spille De to ulveskinnene.


Kilder.

  • Wikipedia, «Sinfjötli» (fødsel, ulveskinn, død, andre omtaler)
  • Wikipedia, «Völsunga saga» (datering, håndskrift, ulvinneepisoden, Ramsund-ristningen)