MMXXVI Skandinaviske historier og eventyr NOPTEN Abonner

Boreal Saga Play

by The Boreal Times · Duna Press-utgaver
Sagaer og konger · Saga eller middelalderkilde

Sagaen om Finnbogi den sterke: fra det utsatte barnet til Konstantinopel og Island

En islandsk saga forteller om et forlatt spedbarn som får navnet Finnbogi, tjenestegjør i Norge, drar til Konstantinopel og får av en keiser tilnavnet «den sterke». Her er hva to kilder sier, og hva som står ubesvart.

2 min lesing
Illustrasjon av en høy, bredskuldret mann i rød kappe foran en stor byport med kupler i bakgrunnen, mens en mann i rike klær rekker ham en pung; ved føttene hans ligger skinnet av en bjørn.
Illustrasjon generert av kunstig intelligens

Finnboga saga ramma er en islandsk saga om en helt som heter Finnbogi. Artikkelen bruker to kilder, et oppslag i et leksikon på engelsk og et oppslag i Store norske leksikon, et norsk leksikon. Det som er diskusjon blant forskere, er merket.

Handlingen

Et spedbarn blir satt ut og får navnet Urðaköttr. Senere får han det nye navnet Finnbogi. Som voksen drar han til Norge, til jarl Hákon, og dreper en mann som heter Álfr. Han dreper en bjørn og krever inn en gjeld fra Bersi i Konstantinopel.

Tilnavnet

Keiser Johannes I Tzimiskes gir Finnbogi tilnavnet rammi, som betyr «den sterke». Tilnavnet følger ham fra da av.

Hjemme på Island igjen

Finnbogi vender tilbake til Island og kommer i strid med Þorvaldr moðskegg, Eyjólfr og Jökull. Ifølge sammendraget dreier handlingen på Island seg om disse stridighetene.

Tre navn

Helten har tre navn gjennom sagaen. Først er han Urðaköttr, spedbarnet som ble satt ut. Så er han Finnbogi, navnet han kommer til å bruke. Til slutt kommer tilnavnet rammi, gitt av keiseren, som han bærer sammen med navnet. Navnene markerer stadiene i livet hans i handlingen.

Håndskrifter og datering

Sagaen er bevart i Möðruvallabók, fra omkring 1350, katalogisert som AM 132 fol., og i Tómasarbók, AM 519 4to, fra 1400-tallet. Oppslaget nevner 41 håndskrifter til sammen. Sagaen er sannsynligvis skrevet på 1300-tallet.

Debatt og ettermæle

Forholdet til Vatnsdæla saga er omdiskutert, og Ólsen og van Hamel nevnes i debatten. Det finnes rímur om sagaen fra 1686 og en ballade fra Færøyene.

Hvordan kildene utfyller hverandre

De to oppslagene gir til sammen handlingen, håndskriftene, debatten om Vatnsdæla saga og rímurene, og det ene utfyller det andre i detaljene. Den som leser begge, sitter igjen med et bilde av teksten, men ikke med bevis for at hendelsene fant sted.

I korte trekk

Finnbogi følger en vei som går fra en ydmyk begynnelse, som utsatt spedbarn, til en berømmelse som når Konstantinopel og ender i stridigheter på Island. Ordet rammi oppsummerer hva sagaen vil si om ham, og kildene knytter tilnavnet til keiseren.

Begreper

Et tilnavn er et kallenavn som følger et navn. En jarl er en nordisk adelstittel. Et utsatt barn er et som er latt ligge i det fri. Rímur er islandske fortellende dikt.

Hva som fortsatt er usikkert

Sagaen ble skrevet århundrer etter hendelsene den forteller om, og kildene sier ikke om Finnbogi fantes. Den nøyaktige forbindelsen til Vatnsdæla saga er omstridt, og meningene er delt. Antallet håndskrifter og årstallene er omtrentlige. Detaljene om stridighetene på Island står i sammendragsform, og det som hevdes her, er den generelle handlingen.

For å treffe slaget når markøren er i den gylne sonen, som en helt som fortjener tilnavnet, kan du spille Finnbogis styrke.


Kilder.

  • Wikipedia, «Finnboga saga ramma» (handling, håndskrifter, datering, forholdet til Vatnsdæla saga)
  • Store norske leksikon (snl.no), oppslag om Finnboga saga ramma (handling, håndskrifter, rímur)