Selkie: selen som tar av seg skinnet og blir menneske på de nordlige øyene i Skottland
På Orknøyene og Shetland forteller folkloren om seler som tar av seg skinnet og blir mennesker, og om en brud som mister skinnet. Her er hva to kilder sier om selkier, variantene som finnes, og teoriene om opprinnelse.
Selkier er skikkelser i folkloren på de nordlige øyene i Skottland, beskrevet som seler som skifter skikkelse. Artikkelen bruker to kilder, et oppslag i et leksikon på engelsk og en tekst fra nettstedet My Voyage Scotland. Teoriene om opprinnelse er merket som spekulasjon.
Navnet og stedet
Selkier forekommer først og fremst på de nordlige øyene, Orknøyene og Shetland. Navnet kommer fra skotsk selch, som betyr «gråsel». Oppslaget beskriver selkien som en sel som tar av seg skinnet og blir et menneske.
Fortellingen om det stjålne skinnet
Den best kjente fortellingen er den om bruden med det stjålne skinnet. I den får en selkie skinnet stjålet og blir brud for et menneske. Ifølge kildene er det den best kjente fortellingen om selkier, og den finnes i flere versjoner.
Variantene
Oppslaget lister versjoner fra flere steder. På Orknøyene finnes de fra Wastness, på North Ronaldsay, og fra Deerness. Det finnes en på Unst, på Shetland. På Island finnes «Selshamurinn», nedtegnet av Jón Árnason. På Færøyene finnes «Kópakonan». Og det finnes en sang, «The Great Silkie of Sule Skerry».
Hva variantene viser
Samme historie dukker opp med ulike navn og steder: på Orknøyene, på Shetland, på Island og på Færøyene. Det viser at temaet om selen som blir menneske, er kjent på flere øyer i Nord-Atlanteren, men det sier ikke hvor det kom fra, og kildene hevder ikke at versjonene har én enkelt opprinnelse.
Selkier og Finfolk
Dennison, Marwick og Bruford er uenige om hvorvidt selkier ble forvekslet med Finfolk, en annen gruppe i folkloren på Orknøyene. Denne forvekslingen er omdiskutert, og kildene avgjør den ikke.
Teoriene om opprinnelse
Oppslaget nevner tanker om hvor historiene kan ha kommet fra: samiske kajakker, inuitter, spaniere og sjeler til druknede. Disse teoriene er spekulative, og ingen av dem veier fast tyngre enn de andre.
I korte trekk
Selkien er en sel som tar av seg skinnet, og den sentrale fortellingen er den om det stjålne skinnet. Variantene går fra Orknøyene til Island og Færøyene, og tradisjonen har til og med en sang. Opprinnelsen til historiene er fortsatt åpen, og kildene sier det klart.
Begreper
Selkie er selen som blir menneske i folkloren. Selch er det skotske ordet for gråsel. Folklore er samlingen av et folks fortellinger og forestillinger. En variant er en annen versjon av den samme historien.
Hva som fortsatt er usikkert
Hvor historiene kom fra, vet man ikke. Teoriene om samiske kajakker, inuitter, spaniere og druknedes sjeler er spekulasjon. Forskerne er uenige om forvekslingen med Finfolk. Sammendragene som er brukt her, gir heller ingen dato for begynnelsen av tradisjonen.
For å trykke på selene før de forsvinner på skjærene kan du spille Selene på skjærene.
Kilder.
- Wikipedia, «Selkie» (navn, varianter, Orknøyene, Unst, Island, Færøyene, Sule Skerry, teorier)
- My Voyage Scotland (myvoyagescotland.com), tekst om selkier (generell beskrivelse og fortellingen om det stjålne skinnet)