MMXXVI Skandinaviske historier og eventyr NOPTEN Abonner

Boreal Saga Play

by The Boreal Times · Duna Press-utgaver
Vikingtid · Dokumentert historie

Norrøne stedsnavn i England: hva -by, -thorpe og -thwaite sier om Danelaw

Mange hundre stedsnavn i England, særlig i det gamle Danelaw, har skandinavisk opprinnelse. Her er hva to kilder sier om endelsene -by og -thorpe, og hvorfor et navn ikke beviser hvem folkene var som ga det.

2 min lesing
Illustrasjon av et gammelt kart over østkysten av England, med små sirkler som markerer bosetninger og ved siden av hver et navn som ender på -by, -thorpe eller -thwaite skrevet for hånd; rundt kartet bølger og et skip med høy stavn.
Illustrasjon generert av kunstig intelligens

I deler av det østlige og nordlige England ender mange stedsnavn på -by eller på -thorpe. Artikkelen bruker to kilder, en tekst fra nettstedet viking.no og en side fra nettstedet family-tree.co.uk. De beskriver de vanligste endelsene og forklarer hvorfor det trengs forsiktighet når man trekker slutninger ut fra et navn.

Danelaw

Danelaw er området i England der den skandinaviske tilstedeværelsen var sterk i vikingtiden. Ifølge kildene finnes det der mange hundre stedsnavn av skandinavisk opprinnelse, og det er dette som gjør at man kan snakke om et nordisk preg på kartet.

De vanligste endelsene

Endelsen -by betyr «gård» og er den vanligste, med en konsentrasjon i Lincolnshire. Endelsen -thorpe viser til en sekundær bosetning, som oppstår som en overflyt fra en større. Andre endelser som nevnes, er -toft, -kirk og -ness. Endelsen -holme er knyttet til land vunnet fra en myr, og -thwaite er en rydning, og kildene sier at den «visstnok» er mer norsk. Endelsene -wick og -wich, og også -borough, er tvetydige og kan ha annen opprinnelse.

Hybride navn

Det finnes navn dannet av to språk. Kilden nevner Grimston og Grimsby når den snakker om hybride navn. Tanken er at et navn kan blande elementer av ulik opprinnelse, og derfor sier endelsen alene ikke alltid noe om opprinnelsen til hele navnet.

Forbehold

Kildene advarer om at et skandinavisk navn ikke beviser at den som ga det, var skandinav. Mange navn kan være laget senere. Skrivemåtene i Domesday Book, den engelske opptegnelsen fra 1000-tallet, varierer, og det gjør det vanskelig å vite den gamle formen på et navn.

Hvordan kildene utfyller hverandre

De to kildene er enige om hovedtrekkene: -by er den vanligste endelsen, og -thorpe viser til en sekundær bosetning. Forbeholdene kommer fra kildene selv, som ikke behandler navnet som bevis. Derfor er kartet over endelser et utgangspunkt for spørsmål, og ikke et svar på hvem som bodde på hvert sted.

I korte trekk

Endelsene -by og -thorpe er de best kjente og er konsentrert i Danelaw. De viser til gårder og sekundære bosetninger, og andre endelser fullfører bildet. Det kartet viser, er en tilstedeværelse av nordiske ord, ikke en telling av mennesker.

Begreper

Et stedsnavn er navnet på et sted. En bosetning er en liten samling hus. Hybrid er det som blander to opprinnelser. Domesday Book er en engelsk opptegnelse fra 1000-tallet.

Hva som fortsatt er usikkert

Hvem folkene var som ga navnene, sies ikke av navnene. Når hvert navn oppstod, og om det var i vikingtiden eller etter, vet man ikke alltid. Noen endelser, som -wick og -borough, er tvetydige. Tanken om at -thwaite skulle være mer norsk, er bare en antakelse hos kildene.

For å markere gårdene etter summene av radene og kolonnene kan du spille Gårdene i Danelaw.


Kilder.

  • viking.no, tekst om skandinaviske stedsnavn i England (elementer, Danelaw, konsentrasjon i Lincolnshire)
  • family-tree.co.uk, side om stedsnavn av vikingopprinnelse (elementer, hybride navn, forbehold)