Eiríksmál: diktet som tar imot Eirik Blodøks i Valhall
Eiríksmál er et skaldekvad fra omkring 954, laget på oppdrag fra dronning Gunnhild for å hedre Eirik Blodøks. Se hva oppslaget sier om diktet, samtalen i Valhall og det som er gått tapt.
Eiríksmál er et skaldekvad, det vil si et dikt som handler om en historisk person. Denne saken bruker én kilde, et oppslag i et leksikon på engelsk, og peker på hvor den selv er ufullstendig.
Diktet og dronningens ønske
Ifølge oppslaget ble Eiríksmál laget omkring 954 på oppdrag fra den norske dronningen Gunnhild. Det hedrer ektemannen hennes, Eirik Blodøks, som var død. Bare begynnelsen av diktet er bevart. Forfatteren er anonym, det vil si ukjent.
Hvem Eirik var
Oppslaget bygger historien om Eirik på Roger av Wendover. Ifølge denne kronikøren ble Eirik, beskrevet som en vikinghersker, forrådt og drept på Stainmore i 954. Han var på flukt etter å ha blitt jaget bort fra York. Eirik var konge av Northumbria i to perioder, omkring 947 til 948 og 952 til 954.
Diktets form
Selv om det handler om en historisk skikkelse, bruker ikke diktet det prydede bragelaget dróttkvætt. Det bruker fornyrðislag, og oppslaget sier at dette gjør det likt diktene i Den eldre Edda. Det senere diktet Hákonarmál ser ut til å være formet etter Eiríksmál.
Samtalen i Valhall
Diktet er lagt opp som en samtale mellom Eirik, gudene Odin og Bragi og den legendariske helten Sigmund. I utdraget som er bevart, er de som snakker, ikke navngitt, og oppslagets oversettelse viser bare anførselstegn. En av dem forteller at han drømte at han gjorde Valhall klar til å ta imot falne krigere og en strålende hersker. Bragi blir oppfordret til å snakke fornuftig, for den som snakker, vet hva som skjer.
Sigmund og Sinfjötli, nevnt i utdraget, får beskjed om å reise seg, gå ut for å møte herskeren og be ham inn, hvis det er Eirik. Spurt om hvorfor han venter Eirik mer enn de andre, sier den som snakker, at Eirik har farget klinger røde med blod i mange land. Spurt om hvorfor han nektet Eirik seier da han virket modig, svarer han at det er uvisst når den gråkledde ulven vil angripe gudenes sete. Eirik blir hilst og bedt inn i hallen. Spurt om hvem som følger ham, sier Eirik at det er fem konger, og at han selv er den sjette.
Merknader i oppslaget
Oppslaget forklarer at Balder, Odins sønn, ble drept uten overlegg av sin blinde bror Hød, narret av Loke, og at gudene ikke klarte å hente ham tilbake fra Hel. Det sier også at Odin ville ha Eirik i Valhall fordi han trengte Eiriks militære ferdigheter til å forsvare hallen mot kaosmaktene.
I korte trekk
Eiríksmál er et anonymt dikt fra omkring 954, laget på oppdrag fra Gunnhild for å hedre Eirik Blodøks. Bare begynnelsen er bevart. Det viser, i samtale, Odin, Bragi, Sigmund og Eirik i Valhall.
Begreper
Skaldekvad er den typen dikt som handler om mennesker og hendelser i historien. Fornyrðislag er et bragelag som er enklere enn dróttkvætt. Valhall er Odins hall der falne krigere kommer. Anonym betyr uten kjent forfatter.
Hva som fortsatt er usikkert
Forfatteren av diktet er ikke kjent, og bare begynnelsen har kommet til oss. Eiriks død kommer fra Roger av Wendovers beretning, som oppslaget presenterer som kilde. Oppslaget tar heller ikke opp andre uenigheter blant forskere.
For å sette kongene i Eiriks følge i riktig rekkefølge, spill Kongene i følget.
Kilder.
- Wikipedia, "Eiríksmál" (datering, Gunnhild, samtale mellom Odin, Bragi og Sigmund, bragelaget fornyrðislag, forhold til Hákonarmál, Roger av Wendover)