Ramsund: ristningen av Sigurd på en svensk berghåll, omkring 1030
På en berghåll ved Ramsund i Sverige er det risset en slangeramme med scener fra sagnet om Sigurd, omkring 1030. Se hva oppslaget sier om scenene, familien og de andre Sigurd-steinene.
På en flat berghåll ved Ramsund, i Eskilstuna kommune i Södermanland i Sverige, er det en ristning med scener fra sagnet om Sigurd. Denne saken bruker én kilde, et oppslag i et leksikon på engelsk om Sigurd-steinene. Ristningen er arkeologi, og sagnet den viser, er fortellertradisjonens fiksjon.
Sigurd-steinene
Ifølge oppslaget er Sigurd-steinene åtte eller ni svenske runeinnskrifter, fordelt på fem eller seks runesteiner, to naturlige bergflater og en døpefont, pluss én bildestein, alle med sagnet om Sigurd. De ble laget i vikingtiden og er de eldste nordiske framstillingene av Volsungsyklusen, stoffet i Nibelungenlied, Eddaene og Volsungesaga. Oppslaget minner også om steiner i Storbritannia, i Ripon, Kirby Hill, York og Halton, og skifer fra Isle of Man, fra omkring 950 til 1000, med scener som leses som Sigurds.
Ramsundsristningen
Ramsundsristningen er en risset framstilling på en flat berghåll, ikke en runestein. Oppslaget sier at den antas å være fra omkring 1030 og kaller den et viktig stykke nordisk kunst. Den viser Sigurd sittende, naken, ved bålet, mens han lager Fåvnes hjerte til fosterfaren Regin, Fåvnes bror. Han brenner fingeren, putter den i munnen og forstår da fuglesangen. Fuglene advarer om at Regin vil bryte fredsløftet og prøve å drepe ham, og Sigurd hugger hodet av Regin. Regin ligger død ved siden av hodet, med smedverktøyet han brukte til å smi om sverdet til Sigurd, Gram, strødd rundt seg. Hesten Grane bærer drakens skatt. Dessuten vises det tidligere drapet på Fåvne og Ótr, en annen bror til Regin, fra begynnelsen av sagaen.
Familien bak
Innskriften ble laget for den samme aristokratiske familien som de nære runesteinene i Bro og Kjula. Oppslaget gir to lesninger av slektskapet. I den ene er Sigríðr enke etter Sigrøðr, og Holmgeirr var svigerfaren hennes, og Alríkr, sønnen hennes, reiste en stein for faren, Spjút, og var dermed ikke Sigrøðrs sønn. I den andre var Holmgeirr Sigríðrs andre mann, og Sigrøðr, men ikke Alríkr, var sønnen deres. Oppslaget antyder at likheten mellom Sigurd og Sigrøðr kan ha inspirert bildet. Brobygging er et hyppig tema på steiner fra 1000-tallet, med referanser som delvis er kristne.
Gökstenen
På en berghåll ved Gök, omtrent 5 km vest for Strängnäs, beskriver oppslaget en stein som er 2,5 m bred og 1,65 m høy, fra samme tid. Runeteksten går på to slanger som omslutter mye av scenene, de samme som ved Ramsund, men med et kristent kors lagt til og scenene kombinert på en måte som løser opp den logiske sammenhengen i fortellingen. For noen forskere misforsto utskjæreren myten eller endret den med vilje, og steinen ville vise den hedenske heltemyten som løses opp under kristningen.
Drävlestenen og andre
På Drävlestenen går runeteksten i en slangeramme. Sigurd støter sverdet i Fåvne, dvergen Andvare dukker opp, og valkyrjen Sigrdrífa byr ham et drikkehorn. Der er også et stilisert kors, og oppslaget leser kombinasjonen av kors og Sigurd-sagn som tegn på at kristendommen aksepterte volsungsagnene i overgangen fra norrøn hedendom. Norum-døpefonten, fra omkring 1100, viser Gunnar i ormegropa, med en harpe ved føttene, lest som bibelsk typologi, som Daniel i løvehulen.
I korte trekk
Ramsundsristningen, fra omkring 1030, viser i stein historien om Sigurd, Fåvne og Regin, inni en slange. Den er en del av en gruppe på åtte eller ni svenske innskrifter med samme sagn. Flere blander sagnet med det kristne korset.
Begreper
Ristning er her en risset framstilling i berg. Runestein er en stein med innskrift i runer. Volsungsyklusen er samlingen av sagn om Sigurd. Slangeramme er båndet i form av en slange som bærer runeteksten. Typologi er lesningen av en episode som bilde på en annen.
Hva som fortsatt er usikkert
Gökinnskriften er aldri blitt tilfredsstillende transkribert og oversatt. Innskriftene fra Årsunda og Österfärnebo er delvis rekonstruert fra tegninger fra 1690, og den fra Ockelbo er en kopi fra 1932. Betydningen av de fem bindrunene på Norum-fonten er ikke kjent. De to lesningene av Ramsund-familien er alternativer, ikke etablerte fakta. Hunninge-steinen, på Gotland, har mer enn én lesning.
For å forbinde punkter og lukke én enkelt slangesløyfe, spill Slangens sløyfe.
Kilder.
- Wikipedia, "Sigurd stones" (oversikt, Ramsundsristningen, Gökstenen, Drävlestenen, andre steiner og bilder)