MMXXVI Skandinaviske historier og eventyr NOPTEN Abonner

Boreal Saga Play

by The Boreal Times · Duna Press-utgaver
Myter og guder · Myte eller legende

Aurvandil: tåen som ble en stjerne i myten om Tor

Tor krysset en elv av is med Aurvandil på ryggen, i en kurv. En tå stakk ut, frøs og ble kastet opp på himmelen. Se hva Snorres Edda forteller og hva forskerne fortsatt diskuterer.

2 min lesing
Illustrasjon av en rødskjegget kjempe med hammer i beltet som vader gjennom en bred, islagt elv under mørk himmel, med en flettet kurv på ryggen; en bar fot stikker ut av kurven, og høyt oppe lyser en hvit stjerne mellom drivende isblokker.
Illustrasjon generert av kunstig intelligens

Aurvandil dukker bare opp én gang i norrøn mytologi, og det er en kort scene. Tor krysser en elv av is med ham på ryggen, foten til Aurvandil stikker ut av kurven og fryser, og Tor brekker av tåen og kaster den opp på himmelen. Denne saken følger sammendraget i artikkelen «Aurvandill» og artikkelen om Gróa, som siterer teksten til Snorre Sturlason fra 1200-tallet.

Scenen i Den yngre Edda

I Skáldskaparmál forteller Tor til Gróa, kona til Aurvandil, at han vadet over elvene Élivágar, fra nord til sør, med Aurvandil i en kurv på ryggen. En av tærne stakk ut av kurven og frøs. Tor brakk den av og kastet den opp på himmelen, der den ble en stjerne som heter Aurvandils-tå, «Aurvandils tå». Gróa er en klok kvinne som synger trollsanger. Etter at Tor hadde drept jotunen Hrungnir med hammeren Mjølner, satt biter av jotunens eggesten fast i hodet til guden, og Gróa ble hentet for å løsne dem. Glad for nyheten om mannen glemte hun trollsangen, og steinen ble sittende. Teksten slutter med et tabu: ingen må kaste en eggesten over gulvet, for da rører den seg i hodet til Tor.

Et navn som reiser

Navnet er mye eldre enn Snorre. Artikkelen lister beslektede former: Ēarendel på gammelengelsk, Aurendil på gammelhøytysk, Auriwandalo hos langobardene og kanskje auzandil på gotisk. Gammelengelsk bruker Ēarendel for å oversette latinske ord som oriens, lucifer og aurora, knyttet til morgenlyset. Derfor tenker mange forskere på morgenstjernen, Venus. I diktet Crist er Ēarendel en sendebud av glans sendt til menneskene. J. R. R. Tolkien leste disse linjene i 1913 og hentet Eärendil fra dem. I 2022 ga et team av astronomer navnet Earendel til en fjern stjerne, WHL0137-LS.

Andre lesninger

Artikkelen nevner andre fortellinger med liknende navn. Hos Saxo Grammaticus, rundt 1200, er Horwendillus far til Amleth. I det tyske diktet Orendel, fra slutten av 1100-tallet, bringer helten den hellige kappen til Trier. Men artikkelen sier at Orendel og Horwendillus ser ut til å ikke ha noe med Ēarendel og Aurvandil å gjøre, selv om Georges Dumézil og Schaffner argumenterer for felles opphav.

Kort sagt

Aurvandil er en mann som Tor bar i en kurv, og tåen hans ble til en stjerne. Det er en kort myte, fortalt bare av Snorre, knyttet til et svært gammelt navn i de germanske språkene.

Ord

Élivágar er de iskalde elvene i myten. Seiðr er en norrøn magi, og Gróa utøver den. Gotisk er det gamle germanske språket.

Hva som fortsatt er usikkert

Artikkelen sier at stjernen ikke er identifisert: Sirius, Venus og Rigel, foten til Orion, er foreslått. Betydningen av navnet er omdiskutert, med flere forslag. Det er ikke kjent om Snorre fant på tåscenen eller samlet en eldre tradisjon, og heller ikke om fortellingene fra andre områder kommer fra samme rot.

For å krysse en elv av is ved å hoppe fra blokk til blokk uten å falle i vannet, spill Elven av is.


Kilder.

  • Snorre Sturlason, Den yngre Edda (Skáldskaparmál), slik den er gjengitt i Wikipedia-artikkelen «Aurvandill»
  • Wikipedia-artikkelen «Gróa»
  • Saxo Grammaticus, Gesta Danorum, slik den er sitert i de samme artiklene